I pappa, pastor Ansgars vokabular, var utrykket «vingårdsarbeider» en hedersbetegnelse. Det sto for en som arbeidet i Guds vingård, menigheten.
“Så skulle jeg få oppleve min egen sønn som vingårdsarbeider”, sa han ofte med et smil, da han besøkte vinmarken vår i Italia.
Forholdet mellom alkohol og den noe pietistiske oppveksten vart utfordrende. Den hang ikke helt sammen. På den ene siden den sterke avholdsbevegelsen innen kriken. På den andre siden all bruk av metaforer fra vin og vindyrking i Bibelen. Det underligste var at de kunne se det rare i det.
Vi vet at Jesus drakk vin, men vi liker det ikke.
… kunne de lattermildt si … og kanskje endog mene det.
Etter hvert forsto man forskjellen mellom en argumentasjon som gikk på at alkohol var synd, og avholdsstandpunkt tuftet på solidaritet.
Jeg husker jeg gjorde et opptak med Einar Gerhardsen kort tid før han døde. Han hadde et lite kontor ved Youngstorget. Og det var avholdssaken og arbeiderbevegelsen det handlet om. Hans viktigste poeng var ansvaret man hadde som tillitsmann. Da skulle man være et forbilde for de andre. Å være avholdsmann var bare en del av dette. Og det var nettopp her han var mest skuffet over sin gamle bevegelse. Lederne i partiet var ikke lenger det forbilde de burde være.
Alkoholen hadde vært en svøpe for mange fattige familier, fortalte Gerhardsen. På vei hjem med lønningsposen var man innom kroen og drakk opp mye av pengene. Og kroen, var ofte eid av deres arbeidsgiver. Så det var for å hjelpe den fattige arbeideren til å gå rett hjem til kone og unger med pengene, at man skulle holde seg unna alkohol.
Til slutt tok han historien om da han drakk en russisk borgermester under bordet. Det var middag, og man hentet mat og drikke fra en buffe. De fleste forsynte seg med øl i det store glasset og vodka i det lille. Gerhardsen forsynte seg bare med vann i det store glasset og lot det lille stå. Borgermesteren misforsto det hele, og trodde Gerhardsen forsynte seg kun med vodka, noe han for høflighets skyld følte han måtte følge opp. Og det tok ikke mange ølglass med vodka før mannen lå under bordet, og Gerhardsen ble den store stjernen i selskapet.
Med tiden endrer folk holdning, så også pappa. Han kunne de siste årene unne seg et glass i ny og ne. Han var jo opprinnelig gartner, og syntes det var interessant å bli mer kjent med vindyrking. Når han var på tråden, var det ofte spørsmål om hvordan det gikk i vinmarken.
Vindyrking er en helårsbeskjeftigelse. Etter at vinmarken er beskåret og nye skudd kommer til syne, må den stadig sees etter.
Vindyrking er en monokultur som er utsatt for sopp og insekter. Her kommer man ikke utenom sprøyting. Det gjelder enten du driver økologisk eller tradisjonelt. Det vi imidlertid opplevde de årene vi holdt på, var at fler og fler brukte økologiske plantemidler, selv om de ikke definerte seg som økologiske.
Her i Larvik har vi et stort hyllebærtre utenfor kjøkkenet. I år var vi innstilt på å få plukket bærene og lage saft. Men ikke før hadde bærene skiftet farge, så kom en flokk med trost og rensket treet for bær i løpet av en halvtime.
Jeg lurte ofte på hvorfor ikke fuglene forsynte seg av vindruene? I løpet av de over tusen år man har dyrket vindruer rundt Middelhavet, har vel fuglene funnet ut at det ikke var liv laga å prøve seg.