Press "Enter" to skip to content

Villa Karen og Gorgonzolamousse

0

Er man glad i å lage mat, er ingenting morsommere enn å lage mat for andre. Etter at vi solgte vertshuset Casa Karen i Italia, hadde vi lyst til å finne en måte å fortsette dette med å skape gode måltider for andre på. Home dining var et konsept vi var begeistret for.  Så hyggelig det ville være å kunne invitere fremmede på middag.  Vi konstaterte at huset vi hadde kjøpt i Larvik var stort nok for mindre selskaper, så alt skulle ligge til rette. Det viste seg imidlertid at det slett ikke var så enkelt. Skal du starte en serveringsbedrift, så starter du en serveringsbedrift. Det finnes i regelverket ikke noe som heter restaurant light. Så vi måtte gjennom samme mølla som alle som vil starte et serveringssted. Det betyr at du må opp til etablererprøven for serveringssteder, og kunnskapsprøven for skjenkebevilling. Lokalene må også tilfredsstille kravene til Mattilsynet.  Etter litt fram og tilbake fikk vi tillatelse til å holde inn til 15 middager i året uten å måtte søke om bruksendring av boligen. Og det er greit, tenker vi. 15 middager for grupper fra 6 til 12 personer er et overkommelig prosjekt for Bodil og meg.

For hver sesong lager vi en fast meny på rundt 7 retter. I tillegg har vi en vinpakke som passer til. Inspirasjon til rettene kommer fra restaurantbesøk og gode kokkevenner.  Jeg må nok tilstå at mye av tenkningen når jeg lager mat kommer fra det italienske kjøkken. Ikke at jeg kopierer typiske italienske retter. Mere som: Hvordan ville en italiensk kokk utnytte våre lokale råvarer. Men også oppbyggingen av måltidet er inspirert av det italienske kjøkken.

Mens det tradisjonelt franske kjøkken baseres mye på sauser det er lagt mye tid og flid i, er det italienske kjøkken, slik jeg opplever det, lettere og mer fokusert på råvarene.

For oss er det viktig at mat, drikke og atmosfære er en helhet. Mat og drikke er gitt, og så er det spennende å føle seg fram overfor hver ny gruppe for å skape den totalopplevelsen et måltid skal være og huskes for.

Vi er nå på tredje året og tilbakemeldingene har vært veldig oppmuntrende. Denne våren ble de fleste middagene avlyst grunnet corona 19, men i slutten av september starter vi en ny runde. Du finner mer informasjon på Villa Karens Facebook https://www.facebook.com/VillaKarenLarvik

Vi starter alltid måltidet med noen appetizers, litt fingermat som skjerper appetitten før forrettene/antipasti’ene, og en av disse kan være en liten Gorgonzolamousse på melba toast.

Gorgonzolamousse

Gorgonzola er en italiensk blåmuggost som kommer fra Lombardia og Piemonte. Den finnes i en rekke utgaver, som mange andre italienske oster. Gorgenzola dolce er fersk, myk og mild, og i den andre enden har du Gorgonzola picante, vellagret og sterk, nesten som en franske roquefort.  Til denne retten bruker jeg gjerne en mildere variant.

Som sikkert mange har fått med seg, har det skjedd en oppblomstring av små osteprodusenter i Norge, og som har fått internasjonal anerkjennelse. En av disse er Strandli Gård i Nordland. Jeg har valgt å bruke en av deres milde blåskimmeloster til denne retten, Golvertind.

Fordelen ved denne retten er at du kan lage den mange dager på forhånd.

Dette trenger du

Du trenger  du

125 gr fløte

60 gr smør

125 gr gorgonzola

6 gr gelatin (ca tre plater)

30 gr purre

Små gummiformer

Salt og pepper

Loffskiver

Dette gjør du

Legg gelatinplatene i kalt vann

Varm opp fløte, smør og ost slik at det er godt temperert men ikke koker.

Kutt purren i tynne skiver. Kok opp noe spiseskjeer med vann og ha i purreskivene et minutt så de mykner. Ta opp purren og la vannet være varmt.  Press væsken ut av gelatinen og legg de opp i det varme vannet, til det smelter. Da rører du det ut i osteblandingen som fremdeles er varm. Rør i purreskivene. Smak til med salt og pepper.

Nå kan du fylle formene med blandingen.  Sett formen inn i fryseren. Det gjør det lettere å få ut de små moussene fra gummiformene. Ta dem ut av fryseren ca 30 min før servering.

Melba toast lager du av loff som er tynt skåret og ristet i ovn på 200 grader til de får fin farge.

Denne oppskriften har jeg fått av kokken Gino Minacapilli. Mer om han senere.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *