Press "Enter" to skip to content

Tante Magda og melkeringer

5

I dag står bare våningshuset igjen.  Magda og Hans døde barneløse og gården gikk til annen del av slekten. Bak våningshuset lå låven med kuer, gris og hesten Luna. Her tilbrakte jeg mange somre som liten.

Jeg blir ofte spurt om når jeg fattet interesse for matlaging. Det vet jeg ikke. Men mitt første minne om at mat ikke bare er mat, men at noe smakte bedre, det knytter jeg til tante Magda. Egentlig var hun ikke min tante, men min mors. Magda Eidsten var født i Larvik og dro til Amerika hvor hun var bestyrer på en kantine ved en fabrikk. Hjemvendt giftet hun seg med en bonde på Brunlanes ved Larvik, Hans Eidsten.

Det var ikke det at hun laget andre retter en det jeg var vant til, det var bare det at det smakte mer enn hos andre.. Det beste jeg visste var å knuse potetene i de gode sausene. De var sikkert laget på kraft som hadde stått og trekt lenge på kraftbein og grønnsaker.

Så laget hun bløtkaker når vi var der. Hver dag på egg fra egne høner og fløte fra egen separator.  Det som ikke ble spist, ble gitt til hønene som la nye egg for stadig nye bløtkaker.

Et annet godt minne fra tante Magda var melkering. Etter en lang dag med hesjing eller luking, var det så forfriskende. Det var melk direkte fra kua i skåler som ble satt på en hylle oppunder taket på kjøkkenet. Der sto det til det surnet og stivnet. Over den surna melka strødde vi rikelig med knust kavring og sukker.  Nå som melken vi kjøper er pasteurisert vil den ikke surne på en god måte, så vi må tilsette gode syrningsbakterier samt gjerne litt mer fett.

Melkering

Her er min oppskrift på melkering.  Jeg vet det er mulig å erstatte rømmen med surmelk, men som en liten dessert foretrekker jeg litt mer fett. Noen vil nok mene det da burde hete rømmekolle, det får så være.

Dette trenger du

4 deler H-melk (f.eks 1 liter)

1 del seterrømme (f.eks 2,5 dl)

Kavring, sukker og kanel

Dette gjør du

Ha H-melk og Seterrømme i en bolle. Rør det godt sammen. La det stå ute i romtemperatur ca ett døgn.

Rør så på nytt før du heller det over i serveringsskåler. Når melkenblandingen er blitt stiv etter å ha stått i romtemperatetur en til to dager med dekke over seg, kan du sette skålene i kjøleskap så de blir kalde før servering.

Om du virkelig vil styrke nostalgien, heller du i en skvett kremfløte i melkeblandingen rett før du heller den i serveringsskåler. Da vil du få den umiskjennelige fløtelokket som var resultat av den uhomogenisering kumelka.  

Som strø knuser du sukkerkavring som du så bruner litt i en stekepanne sammen med sukker og gjerne litt kanel.

Smaker fantastisk en varm sommerdag. Jeg visste jo ikke da, men dette var en komplett liten rett med balanse mellom syre og sødme … og litt krønsj på toppen.   Rett og slett som en norsk «Panna Cotta».

  1. Tom Holmberg

    Hei
    Kom tilfeldig over denne siden da jeg søkte etter melkeringer.

    Så navnet ditt, og da lurer jeg på om vi ikke gikk i speider’n sammen i 8. Skien. Kan det stemme?

    • Frøydis Samuelsen

      Hei. Sikkert et gammelt innlegg jeg kom over , men fikk lyst til å svare. På Flekkerøy v/Kristiansand kaller vi det fløtemelk. Serveres med kavring og sukker. Jeg har hatt tette, som vi sier, i frysen i vinter og den er like god når jeg har satt opp skåler 2-3 omganger for å fornye tettemelken. . 1 ss tette i skåla og påfyll med H-melk. Må stå å tykne til neste dag. Hilsen Frøydis Samuelsen

  2. Christian Pedersen

    Hei, tanten brukte nok tette, utvunnet av tette gresset. Eller man lånte A naboer. Kan sende deg en startkultur om intr.

    • Atle Christiansen

      Åssen lager du startkultur? Hvor får du tak i tette?

  3. Lars J

    Takk for din kommentar. Det er mulig du har rett, men jeg tror fortsatt det ble laget ved at de brukte upasteurisert melk rett fra kua, med den varierte bakterieflora dette innebar. Det gikk ikke alltid bra, og resultatet kunne bli blåsur melk som smakte ille. Opplysningskontoret for melk.no skriver at ” Frem til rundt 1880 ble meieriprodukter syrnet ved hjelp av bakterier som naturlig fantes i den ubehandlede melken.” Jeg tror nok tante Magda holdt seg til denne tradisjonen.

    Jeg har lest at melkering laget med tette får lett en trådlignende konsistens, noe som ikke skjer om man bruker en av de andre bakteriekulturene som A og B -melkesyrebakterie. Det hadde derfor vært spennende å forsøkt med tettkultur, om du kunne sende meg noe.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *