Augustus: Nå er det så varmt at vi tar oss en fest. Foto Adobe stock
Jeg har gjennom noen innlegg fortalt om hvordan Barbera Fish Festival kom i stand i Agliano Terme. Hvordan vi fikk støtte fra Sjømatrådet, om samarbeidet med norske toppkokker, og all medieoppmerksomheten.
Siden Agliano Terme er en liten landsby med bare 1700 innbyggere, har man vært avhengig av at mange stiller opp når en slik festival skal arrangeres. Et lykketreff er det at kokkeskolen for Asti Provins ligger i Agliano. Skolens lærere, studenter og kjøkken, hadde vi ikke klart oss uten.
Så er selvsagt vinprodusentene aktive, og det er ikke bare enkelt, fordi festivalen gjerne kolliderer med innhøstingen av vindruene. Etter hvert har flere utlendinger fått seg hus i landsbyen og ikke bare norske. Mange av disse yter en stor innsats under forberedelse og gjennomføring av festivalen.
Italienere elsker fester. Noen er felles for hele landet, noen er spesielle for et område og noen er spesielle for en by eller kommune. Mange lokale fester er gjerne knyttet til en matrett som er typisk for stedet. Noen er litt spesielle som f.eks Sagra della Rana (frosk) i Casteldilago ved Arrone, Sagra della Cipolla (løk) i Cannara, Sagra della Melanzana ripiena (fylt obergine) i Savona, Sagra della Polenta (maisgrøt) i Perticara di Novafeltria og Sagra del Lattarino (type småfisk) i Bracciano. Andre handler om vanligere matvarer som olivenolje, vin, pasta og hvalnøtter. Hadde vår festival hatt lengre tradisjoner, hadde den nok blitt kalt Sagre del Merluzzo. (Festival for torsken)
Så er det en rekke nasjonale fester og fridager. En av dem er Farragosta. Mens vi i Norge feirer midtsommer sankthans 24. juni, har italienerne sin Farragosta 15. august. Det er nok en av verdens eldste fridager. Den er innstiftet av keiser Augustus, som for øvrig også denne måneden er oppkalt etter. 15. august har alltid vært en av de varmeste dagene i året. Augustus mente derfor det var rimelig at alle, inklusiv slavene, fikk fri denne dagen. Siden har Den Katolske Kirken adoptert dagen og bruker den til å feire Jomfru Marias opptagelse til himmelen.
For å organisere alle disse store og små festivaler har de fleste italienske kommuner en egen «festkomite» som heter Pro Loco – gjerne med navnet til landsbyen etterpå. Dette er en halvoffentlig frivillig organisasjon som står for matlaging, pynting og program på de fleste arrangementene i kommunen. Pro Loco er latinsk, og kan gjerne oversettes med «til fordel for stedet».
I Agliano har Pro Loco ansvar for flere arrangementer gjennom året, som farragosta og feiring av alle byens 18 åringer «la leva», som er en slags russefeiring.
Men for større arrangementer holder det ikke med Pro Loco. For Barbera Fish Festival stiller alle vinbøndene i landsbyen opp for å gjennomføre prosjektet.
I år har man slått sammen to festivaler, siden det er så stor usikkerhet rundt pandemien. Derfor har vi valgt en light utgave, som ytterligere kan reduseres om det kreves. Så satser vi på en stor fullskala festival i oktober neste år.