Foto: Adobe stock
I gamle dager var denne dagen, 11. november, markert på primstaven med en gås eller en bispestav. Dagen ble kalt Mortensdag til minne om Martin av Tours. Han skulle utnevnes til biskop. Men Martin var så beskjeden at han gjemte seg blant gjessene på et jorde. Gjessene flakset opp og røpet hvor Martin var. Som passelig straff skulle man hvert år avlive og spise en gås til minne om denne hendelsen.
Mortensgås har dessverre ikke blitt noen stor tradisjon i Norge.
For mange år siden dannet jeg, sammen med noen venner, Lillesand Herreklubb. Formålet var i stor grad god mat, eller egentlig å finansiere min hobby for matlaging. De fleste av årets høydepunkt kunne etter vår oppfatning feires med et måltid. Så også med Mortensgås. Men hvor kunne man få tak i en fersk gås. Det var ikke lett på 90 tallet. Så var det en av medlemmene som hadde hørt om en gård i Drangedal, der man hadde startet oppdrett av gjess. Vedkommende sendte sin frue for å hente gås til Herreklubben, siden hun likevel skulle besøke en slektning i nærheten. Vi var kanskje noen av de første kundene til Holte gård som i dag regnes som en av landets beste leverandører av gourmet kylling, and og gås.
Det ble en så stor suksess, at vi bestemte oss for å gjenta det hele året etter. Men nå skulle ikke fruen besøke slektninger, så vi måtte finne en annen løsning. Vi kontaktet Holte gård. Dessverre hadde NSB (Som det het den gang) sluttet å ta med gods fra Drangedal. I stedet satset man på bussen til Kragerø, som korresponderte med Sørlandsbussen i Sannidal. Eller, det var meningen. Kragerøbussen ventet en god stund, men Sørlandsbussen kom ikke. Da det ikke kom noen gjess med Sørlandsbussen som avtalt, ringte jeg sjåføren på Kragerøbussen.
«Nei, du skjønner, jeg kunne ikke bare sette fra meg to nyslakta gjess i veikanten, så jeg har de her.» De kom fram til slutt.
Neste år var Holte gård utsolgt for gjess, så jeg bestilte frosne gjess hos slakteren i Lillesand. For å sikre meg, ringte jeg dem dagen før. En ung ekspeditør tok telefonen.
«Jeg har bestilt et par gjess og ville bare sjekke at de har kommet.»
«Et øyeblikk» Pause «Beklager, ingen gjess.»
«Det er ikke mulig. Det ble lovet. Kan du ikke ta en titt til?»
Pause «Nei, ingen gjess. Bare to gåser»
Det hadde vært hyggelig å kunne invitert til Mortensgås også i år. Planen var å ha en vennegjeng her i Larvik neste helg, men det ble det ikke noe av. Med de nye retningslinjene ble det umulig. Så lenge vi er et privat hjem, får vi holde oss til 5 gjester og ikke flere.
Men når vi er Villa Karen, gjelder andre regler. Da handler det om en-meteren mellom gjestene, om de ikke er del av samme husstand/kohort. I oktober klarte vi å gjennomføre de fleste middagene i henhold til denne regelen.
Så ble vi utfordret til å lage et julebord for et kontor som regner seg som en kohort. Det gleder vi oss til. Det blir ikke tradisjonelt julebord, men fantasi rundt julens smaker og råvarer.
Og så kom det en ny forespørsel her om dagen. Kunne vi tenke oss å lage et virtuelt julebord for en IKT-avdeling med 30 ansatte? Ideen er at de ansatte skal få hver sin kasse med råvarer/halvfabrikata, så skal jeg via nett instruere siste del av matlagingen. Det kan bli moro.