Som 5-åring representerte skinnebussen på Flekkefjordbanen forbindelsen med resten av verden.
Jeg lurer på hvordan dagens førskolebarn opplever verden rundt seg. I sine første bevisste år av sitt liv har de opplevd store hendelser. Hendelser som er voldsomme, selv for oss, med vår livslange målestokk. Pandemi, miljøkrise og krig i Europa. Og alt er lett tilgjengelig for dem, i HD og farger. Hvordan vil dette forme dem tro?
Mine første bevisste minner om verden rundt meg tror jeg er fra 5 års alderen, bare 9 år etter andre verdenskrig var slutt.
Jeg bodde på Sirnes, et lite tettsted 2 mil nord for Flekkefjord, der pappa var pastor. Verden besto av naboene, kolonialen og sykkelverkstedet over veien. Nå og da kom en bil kjørende, men den viktigste trafikken skjedde på togskinnene, der skinnebussen førte deg til «storbyen» Flekkefjord.
Selv om økonomien var trang, var stemningen optimistisk. Alt ble målt mot de trange kår man hadde under krigen. Og nå skulle alt bli mye bedre. Krig var noe som hadde vært. At det stadig raste kriger rundt i verden, var man helt uvitende om. Koreakrigen som varte til 1953 visste jeg lite om før jeg fulgte TV serien M*A*S*H på 70tallet. At Norge deltok med et liknende feltsykehus i den samme krigen, er jeg blitt klar over først de senere år.
Atombomben var noe fjernt, og et engangstilfelle som aldri ville bli brukt igjen. Tyskere var slemme, amerikanere snille, og nå var det fred og alt skulle bli bra.
Jeg kunne ennå ikke lese. Dessuten abonnerte vi bare på avisen Agder, lokalavisen for Flekkefjord og ikke hele Sørlandet som tittelen kan antyde. Der sto det uansett ikke mye om verden rundt oss. Nei, det eneste medium jeg hadde tilgang til, var Norsk Rikskringkasting, altså radioen. Og brokker fra det jeg hørte ble satt sammen til et bilde av verden rundt.
Melding om fiske husker jeg godt. Hver dag ble jeg foret med ubegripelige meldinger som «180kg på stampen» og fangst av «mussa». Jeg ante ikke hva det var, men siden de snakket om det hver dag, måtte det være en viktig del av hva man holdt på med i Norge.
Så var det været. Det hadde man over hele Norge. Gjennom værmeldingene, først fra Tromsø, så Bergen og tilslutt Oslo, ble man kjent med så mange stedsnavn at man skjønte det var snakk om et stort land.
Så var det valutakursene og nytt fra Oslo Børs. Det var også i høyeste grad med å skape trygghet. Verdipapirer for Kosmos, Hafslund og alle de andre selskapene gikk sakte opp og ned. Valutakursene lå bom fast. De var så faste at man kunne trykke dem i regnebøkene vi fikk utlevert på skolen.
Amerikansk dollar kostet mellom 7,14 kr og 7,16 kr fra 1950 til 1971!
Det eneste litt skumle var når NRK meldte om stjålne biler. Det var gjerne fra en eller annen gate i Oslo, et sted som heldigvis lå uendelig langt fra Sirnes.