Gamlebyen Fredrikstad Foto Adobe Stock
Jeg vedder på at du ikke klarer å stave navnet mitt riktig,
pleide han å si til vikarlærere som skulle ha klassen mens klasseforstander Skarpaas måtte i retten som lekdommer i en eller annen rettsak. Litt forvirret pleide de å forsøke seg overfor denne fyren som satt på en av de fremste pultene.
Hmm. J-A-K-O-P ?
Feil, det er Iacob. Neste!
Hmm S-T-E-E-N.
Riktig, det var enkelt. Neste!
Det må være J-U-U-L?
Feil, Iuell. Men nå kommer det vanskeligste.
Vikaren ønsket helt sikkert å stoppe lenge før, men ble likevel med.
N-O-R-B-Y-E ?
Feil! Nordby. Ha, ha….
I 1962 hadde jeg flyttet for siste gang sammen med familien, fra Skien til Fredrikstad. Jeg har fortalt hvordan møtet med en ny lærer snudde opp ned på livet, og fikk meg til å tro på at jeg kunne bli til noe.
Fra en rimelig lukket tilværelse i en liten menighet, med stort sett en kamerat og for resten omgitt av mobbere, var overgangen til Fredrikstad stor. Det var ikke lenger mangel på venner, og kanskje viktigst, nå fikk jeg svært ulike venner som på kort tid spente ut en vifte av erfaringsbakgrunn jeg fikk ta del i.
En Svein som introduserte meg for dette med jenter. Vi var ute å plystret på jentene og var på selskaper der lyset ble slukket, uten at jeg en lang stund skjønte hva som forgikk. Rimelig uskyldig, men likefult overveldende.
En Terje med spennende tanker om utenomjordiske vesener og eventyrlige vitenskapelige teorier, og som etter hvert introduserte meg for mytiske forfattere og vitenskapsmenn som Erich von Däniken og lignende typer.
Så var det Iacob Steen Iuell Nordby, som ble en klassekamerat fra jeg flyttet til Fredrikstad til jeg gikk ut av gymnaset. Han var et pust med interesse for elektronikk og jazz. Fra min musikalske interesse som stort sett var klassikere som Wagner og Brahms, ble jeg på Iacobs gutterom introdusert for Mahalia Jackson og Oscar Peterson. Dessuten var Iacobs far frimurer. Her var det mye å ta inn over seg.
Dette var noen av mine influencere den gang. Personer med interesser som smittet over på en mottagelig 13 åring.
Tradisjonelt var det famille og slekt de viktigste premissleverandører for livet. Man arvet gjerne yrke, interesser og politisk farge etter foreldre og andre i den nære krets.
Utover dette måtte man utvide sin horisont ved hjelp av en norsk radiokanal, aviser og en og annen bok man lånte på biblioteket. Og i noen tilfeller gode venner.
Hvor annerledes må det i dag være for en 13 åring.
Og starten på dagens barns viktigste påvirkningskanal startet faktisk i 1962, året jeg flyttet til Fredrikstad.
En psykolog og ingeniør ved navn Joseph Licklider fra St. Louise i Missouri, skrev august dette året flere artikler om et "intergalactic network". Trekker du sammen de første bokstavene i de to ordene får du navnet på hva han egentlig beskrev, Internet. Ideen var et verdensomspennende nettverk av datamaskiner hvor alle raskt kunne aksessere data og programmer fra et hvilket som helst sted. Han beskrev utrolig presis hvordan dette kunne fungere. Det var selvsagt mange som deltok med nødvendige brikker i den videre utviklingen, med Licklider regnes som han som først beskrev hva Internett skulle bli. Ikke bare det. Han hadde et rørende forestilling på hvor positivt dette ville bli for menneskeheten.
Han døde i 1990, 75 år gammel, like før utviklingen tok fart.