Å starte renovering av et gammelt hus i Italia er en interessant erfaring.
Første gang vi besøkte det som skulle bli Casa Karen, så det det hele rimelig overkommelig ut. Jeg mener det med oppussing. Var det ikke bare sjarmerende og pittoresk at det beholdt sitt gamle preg? Var det ikke bare å gi veggene et strøk maling og bytte ut defekte møbler? Og så var det da ingen hast. Vi kunne da godt leve litt enkelt en stund.
Det første jeg måtte undersøke var det elektriske anlegget. Var det kanskje nødvendig å gjøre noe med det? Jeg vandret rundt på leting etter sikringsboksen, men fant den ikke. På utsiden hang en boks med inntakssikring og strømmåler. Fra den gikk en ledning gjennom veggen til et nøste av ledninger som spredte seg rundt i huset. Intet sikringsskap. Så inntakssikringen på 15 Amp gjaldt for hele huset. Var vi heldige, kunne vi ha lyset på i de fleste rommene. Hva gjelder oppvaskmaskin, strykejern, vaskemaskin og tørketrommel, måtte de brukes en av gangen.