I kjelleren henger denne tegningen. Det var bakgrunnsbildet for vignetten til de siste årene med Hagen Vår. De færreste visste at det var tegning av vårt hus og vår hage.
Forrige uke inngikk NRK og Norwaco endelig avtale om NRK-arkivet. Dette er nok noe som de færreste har fått med seg. Norwaco er organisasjonen som representerer de som har rettigheter i tidligere produksjoner. Dette gjelder folk som ikke har vært ansatt i NRK, og som har mottatt honorar for at produktet deres skulle vises noe få ganger. Typisk en hovedsending og en reprise. I mange år hadde Norwaco og NRK en avtale som sikret at deler av NRK’s tidligere produksjoner kunne vises. Men da denne avtalen skulle fornyes for noen år siden, ble man ikke enig. Dette har ført til at programmer som tidligere var tilgjengelig, ikke lenger kunne streames. Det gjaldt i høy grad mange av mine programmer. Det er derfor gledelig at man nå har inngått en avtale som vil omfatte alle NRK’s produksjoner før 2015.
Så nå håper jeg det ikke tar for lang tid før de gamle hageprogrammene er på plass i arkivet igjen. Det hadde vært hyggelig, siden det i år er 50år siden NRK og jeg laget våre første hageprogram: Hagen Vår. Med Pio Larsen og Dagfinn Tveito.
Jeg har tidligere fortalt om starten av prosjektet. Nå vil jeg fortelle om de siste sesongene, de som gikk rundt 1980 tallet.
De første programmene var produsert i hagen til Dagfinn Tveito i Nittedal. Hagen var på ca et mål og egentlig en typisk størrelse for hustomtene på den tiden. Likevel var det noen som reiset kritikk mot at man brukte en så stor hage. Man burde ta hensyn til at man i nybyggerstrøk disponerte et betydelig mindre uteareal.
På den tiden var familien i ferd med å flytte ut til Røyken utenfor Oslo. Det var Moelven som var ansvarlig for et byggefelt med eneboliger og rekkehus. Vi hadde kjøpt endehuset i en rekke med et uteareal på 175 kvm. Tveito mente dette ville være et utmerket prosjekt for å møte kritikken med for stor fjernsynshage. Jeg klarerte med ledelsen som ikke hadde noen motforestillinger. I dag ville det vært utenkelig at en programansvarlig fikk bygget hagen sin på den måten. Ikke det at det kostet NRK noe. Det var nok av produsenter som gladelig bidro. Det var greit, bare logoen deres ikke var synlig.
Det var Morten Grindaker, en av landets beste landskapsarkitekter, som tegnet hagen. Grønnsakhagen ble planlagt og delvis bygd av Kaare Aamlid. Det var utrolig hva vi fikk plass til på disse 175 kvm. Blant annet 6 fruktrær, 3 sitteplasser, grønnsakhage og et vell av blomster og prydbusker.
At programmene nådde fram, skjønte vi da hagesenterforeningen tok kontakt før sesongen for å høre hvilke planeter vi ville omtale. De hadde nemlig opplevd at sentrene raskt gikk tomme for ting vi hadde omtalt i programmene. Det gjaldt ikke minst blomsterløk. Det var nemlig et stort tema et år. Så stort at omsetningen av tulipanløk fra Holland doblet seg. Dette ble lagt merke til av det Hollandske løkeksportrådet. De inviterte oss på VIP tur til Keukenhof, den store blomsterparken utenfor Amsterdam året etter. Igjen, det hadde vært umulig å tatt imot noe sånt i dag.