Når det er klarvær er det enkelt å forklare bakgrunnen for navnet Piemonte. Ved foten av fjellet.
For en knapp uke siden returnerte vi etter to ukers tur til Italia. Siden vi sluttet med vertshus og solgte Casa Karen, har vi gjerne besøkt dette vårt andre fedreland to ganger om året. Denne gangen la vi turen til landsbyens andre store festival: Barbera Unplugged. En fest med tema vin og musikk. Det høres ut som en alkoholpolitisk provokasjon, men for italienerne er det ganske naturlig. I to dager var gatene fylt med små musikkgrupper og deltagere i alle aldre.
God stemning. Foto: Barbera Agliano.
På nytt blir vi minnet om at den norske alkoholpolitikk ikke nødvendigvis er den beste. Fra tidlig kveld til midnatt var gatene fylt med alt fra barnehagebarn til besteforeldre. Tilgang på alkohol var nær sagt ubegrenset, når man hadde betalt for pose med glass som hang rundt halsen. Likevel var det ikke en full ungdom å se. Landsbyens Carabinieri spankulerte rundt, smilende uten noe som helst å gjøre.
Litt spesielt å oppleve, etter alle nyhetssakene om fyllebråket i forbindelse med 17.mai mange steder i Norge.
Unge og gamle. Alle koser seg.
Det fortelles at det selvsagt skjer det at man drikker seg full, også i Italia. Men da skjer det oftest i hjemmet. Å opptre full i det offentlige er skambelagt, ikke bare for den det gjelder, men for hele familien.
Så er det noe med at tilgangen på vin ikke kun er begrenset av aldersgrenser som i Norge. Det er noe man rett og slett må ta stilling til selv, fra man er ganske ung, selv om også der må være 18 år for å kjøpe alkohol. Og man opplever det stadig: Den jevne italiener har et svært moderat alkoholforbruk, som oftest i forbindelse med et måltid. Ser vi på WHO’s statistikk er alkoholkonsumet i Norge og Italia omtrent like stort. Mens Norge har økt litt, synker det i Italia.
Jeg har skrevet om det før. I vår hjemmerestaurant Villa Karen i Larvik har vi skjenkebevilling og må følge norsk lov. Det betyr blant annet at om gjestene, etter å ha drukket en halv flaske vin, og føler at det er egentlig nok, ikke kan ta med resten hjem. Når man vet at en flaske vin på norsk restaurant gjerne koster 750 kr eller mer, blir det til at man heller inn resten, selv om man føler man har fått nok. Tar de med seg den halvtomme flasken, ville vi risikere å miste bevillingen.
I Italia tenker de annerledes. Føler du at du har fått nok, skal du selvsagt få med deg resten. Om restauranten nekter deg det, kan de få bot. Hvilken ordning gir mest drikkepress?
Agliano Terme med en del av festivalområde. Foto: Barbera Agliano.
Ikke alt går den rette veien i Italia. I vår lille landsby Agliano Terme har vi fremdeles et levende sentrum med restauranter, barer, bank, posthus, baker, konditor og slakter. Slik er det ikke over alt. Mange små landsbyer tømmes for butikker og spisesteder.
Her var det uteservering og fult liv da vi var innom i 2003.
Det var tydelig da vi tok en tur for å se der vi ankom området for første gang i 2003. Vi hadde fått tak i adressen til noen som hadde kjøpt vingård i området. Siden de bodde på veien hjem fra Toscana hvor vi hadde feriert, tenkte vi at vi kunne stikke innom. Men det var ikke lett å finne. Så vi stakk innom en av barene som lå i sentrum. Her var en straks villig til å kjøre foran oss ned til Eli Anne og Frode. Starten på vårt Italiaeventyr. Nå er baren og det meste av aktivitet i landsbyen lagt ned. Litt trist.