Døves Media Arkiver - Fjerde kapittel

Det har gått nesten ett år siden jeg la ut dette bildet på Facebook i januar. Jeg hadde nettopp vært på møte med Døves Media og NRK Super for å drøfte en ny serie for hørende og døve barn. Begge hadde tidligere erfaringer med meg som manusforfatter og regissør. Nå lurte de på om jeg kunne tenke meg å skrive og regissere en Fantacy-historie i 6 episoder. Og jeg som syntes engasjementet i Afrika var i meste laget for en gammel mann. Kunne jeg klare å lage noe godt i Fantacy sjangeren i 2023? Det hele var så uventet og sprøtt at jeg sa ja. Jeg satte i gang å skrive og fikk gode tilbakemeldinger.

I februar la jeg ut dette bilde i bloggen. Her, på en benk i Stavern, hadde jeg som nyforelsket sittet og fabulert for min utkårede hvordan min første spillefilm skulle være. Og det var ikke så langt unna det jeg da satt og skrev på denne våren. Kunne det virkelig være sant at jeg nå skulle kunne realisere ideene fra den gang? Samtidig var det en stemme som sa: om noe høres for godt ut til å være sant, så er det neppe sant.

Da produksjonsfolkene hadde «brukket» ned manus og fant at det ville koste mellom 8 og 9 millioner kroner, og det falt sammen med at NRK måtte spare over 300 millioner, var det ikke overaskende at planene ble lagt på hylla. Men gøy hadde prosessen vært, og jeg hadde fått betaling for arbeidet.

Jeg hadde jo Afrikaprosjektet, Miriam og Sam, noe som egentlig var nok for en pensjonist.

Men så kom NRK Super tilbake. De hadde jo plikt til å lage tegnspråkprogram for barn. Kunne Døves Media og jeg komme opp med et rimeligere prosjekt, kanskje for en noe yngre målgruppe og med referanser til Norske Folkeeventyr?

Så var det å sette seg til tastaturet igjen. Nye ideer ble klekket ut og presentert for NRK. Igjen var reaksjonene positive. Dessuten fant de at en av figurene kunne brukes til andre mer volumprogram. Så det ble bestemt å starte arbeidet med et utviklingsprosjekt knyttet til denne figuren, en avatar som kan brukes i program, spill og bøker, i flere år framover. Planen er å gjøre dette i samarbeid mellom NRK, Døves Media og Spillskolen ved Høyskolen Innlandet.

Nå har man brukt noe tid å finne finansiering til utviklingsprosjektet. Og her er jeg, i begynnelsen av desember 2023 på vei ut fra hovedkontoret til Døves Media. Pengene er funnet, og andre uke i januar starter det hele opp. Et prosjekt, et av de mest omfattende i hele min mediekarriere. Du gode!

Bamse B i forestillingen Bamse B og den forvunnede nøkkel i 2004.

I desember 2001 bestemte NRK’s styre å legge ned Undervisningsavdelingen. Dermed var over 40 år med skolekringkasting og voksenopplæring over. Og med det var den viktigste oppdragsgiveren for Mørland Undervisningsproduksjon borte. Hva skulle jeg nå drive med. Jeg har allerede fortalt om Kanal24 eventyret som jeg tok del i fra 2003 til 2007. Men viktigere på sikt ble samarbeidet med Døves Media. Det var et samarbeid som allerede hadde vart en stund. Da jeg startet produksjonsselskapet i Lillesand på slutten av 80 årene, var det ikke uvanlig for et produksjonsselskap å sluttredigerte programmene hos andre. Redigeringsutstyr med kringkastingsstandard kunne fort komme opp i flere millioner kroner. Det var derfor vanlig for de fleste små produksjonsselskaper å samarbeidet med et annet større selskap for denne delene av arbeidet.

Tilfeldigvis kom jeg i kontakt med Døves Media på Ål i Hallingdal., (Døves Video som det het den gangen.) Det ble et hyggelig samarbeid i mange år, til NRK bestemte seg for å legge ned Undervisningsavdelingen. Da dukket det opp behov hos Døves Media for noen som kunne skrive drama for barn. For tegnspråkprogram på NRK. Jeg hadde lenge brukt drama i egne produksjoner, så jeg tenkte det ville være moro å forsøke meg på å skrive for andre.

Figurene Bamse B og Cathrine ble skapt. Cathrine var en døv jente med mange utfordringer i livet. Så treffer hun en bjørn, som selvsagt ikke kan snakke, men lærer seg tegnspråk. Sammen forsøker de å løse problemer.

I de første sesongene var det andre som hadde regien, men etter en tid fikk jeg spørsmål om jeg ville ta ansvar for hele produksjonen hos Døves Video.

Det var et spennende prosjekt, der vi stadig førte inn nye roller. Vi trengte en skikkelig antagonist, og reven ble skapt.

Undertegnede flankert av reven og Bamse B

Jeg må nevne dyktige skuespillere som i høy grad var med å forme rollene: Ronny Patrick Jacobsen som var Bamse B, Kevin Eide Edvardsen som spilte reven og Agata Wisny som spilte Cathrine. I mange år var disse figurene viktige i døve barns forestillingsverden.

En dag tok Mira Zuckermann, sjefen for Teater Manu, kontakt og spurte om det ikke var en god ide å lage en teaterforestilling av Bamse B. Det hadde jeg selvsagt lyst til, men var litt usikker. Jeg tenkte at dette å skrive for teater var noe helt annet enn å skrive for film og TV. Men jeg sa meg villig til å prøve.

Til å hjelpe meg fikk jeg deres dramaturg Tine Thomassen, som også var sjefsdramaturg ved Riksteateret. Samarbeidet med Tine ble noe av det fineste jeg har opplevd. I løpet av det halv året vi utviklet teatermanuset, lærte hun meg det meste jeg kan om det å skrive for teater.

Etter premieren spurte Tine meg om jeg hadde tenkt å melde meg inn i Dramatikerforbundet. Intet hadde vært fjernere. At jeg skulle være medlem av samme forening som Henrik Ibsen og Jon Fosse hørtes absurd ut. Men Tine overtalte meg til å søke. Kriteriet den gang var at man måtte ha fått spilt minst ett stykke på et en de nasjonale scenen. Det kravet var innfridd i og med at Bamse B var spilt på en av scenene på Det Norske Teateret. I tillegg måtte verket gjennomgås og godkjennes av en kunstnerisk komite.

Et av de store øyeblikkene i livet var da jeg åpnet konvolutten og konstaterte at jeg var fullverdig medlem av Det Norske Dramatikerforbund.

Posts tagged as “Døves Media”

Ny start – Fra dampradio til sosiale medier

Med en bjørn til scenen – Fra dampradio til sosiale medier