En vanndråpe fryser i hjel. Et iskrystall blir født. Pakket sammen med andre snøkrystaller Gjennom kalde frostnetter dannes eventyrlige former Som lar solen glitrende speile seg Til solens varme på nytt gjenskaper vanndråpen Og sånn fortsetter det …
Vi er så heldig å ha en hytte i Seljord, ikke langt fra Sundsbarmvannet, på vei mot Langlim. Denne uken har vi holdt til her oppe. Etter noen dager med gråvær, slo solen gjennom samtidig som temperaturen falt. Resultatet blir et eventyrlig landskap der solstråler reflekteres i millioner av iskrystaller.
Her oppe står tiden stille.
Lite har forandret seg siden jeg var her første gang som liten gutt. Noe er forandret i hytta siden vi overtok den, men fremdeles kan jeg lene meg tilbake mot de samme mørke tømmerstokkene jeg husker fra jeg var barn.
Nyheter om pandemi, leiras og opptøyer i Washington oppleves både uvirkelig og fjernt fra en liten tømmerhytte på fjellet.
Det har nå gått et halvt år siden jeg startet opp med bloggen 4kapittel.no. Jeg lurte jo på hva det kunne bli ut av dette? Ville jeg ha nok å skrive om?
Selve prosessen har vært fantastisk. Det å kunne ta opp gamle minner i sitt livs fjerde kapittel, sette dem sammen, reflektere og undre seg over sin egen historie, kan anbefales på det beste.
I 1975 produserte jeg sammen med Drama i skolen en serie som het «Det lekende barnet». I et av programmene tok vi opp begrepet «The inteligence of Feeling». (Malcolm Ross) Ideen er at det finnes en egen type bevissthet som befinner seg mellom våre vanlige tanker og de «mediene» vi har som tale, dans, skrift og tegning. Denne bevisstheten trer i funksjon bare når vi utrykker oss på en eller annen måte.
Du har sikkert opplevd å skulle beskrive et problem overfor en annen person, og mens du forklarer problemet, forstår du selv hva løsningen er. «Det hjelper å snakke om det» har du sikker både hørt og brukt. Da er det «The inteligence of Feeling» som blir aktivert.
Jeg har selv erfart det mange ganger. Lenge har man gått rundt og funderte på noe. Med en gang man begynner å skrive, løsner det. Mekanismen brukes nå i ulike former for kunstterapi.
Vel, sånn har det vært å jobbe med denne bloggen. Ting faller litt på plass mens man skriver.
Vi er allerede noen dager inn i et nytt år. Mot normalt, er det veldig glissent på kalenderen. Som for så mange andre, er det bare å ta dagene som de kommer.
Vi får vel pakke ned julepynten, og så bærer det til hytta igjen.