Oslo Sentralstasjon, et av mange steder man har produsert fjernsyn. Foto: Wikipedia
Som tidligere nevnt, sluttet jeg i NRK i 1982 for å begynne som undervisningsleder ved IMMI i Kristiansand. Etter få år kom lysten til å produsere tilbake, og jeg har fortalt om de første produksjonen, for Kirkens Nødhjelp og Maritime Hydraulics. Så dukket det opp et nytt stort prosjekt. Denne gangen med NRK som oppdragsgiver.
Rolf Riktor, tidligere ansatt i Barne og Ungdomsavdelingen, hadde fått jobb som utreder ved kringkastingssjefens kontor. Han hadde fått det for seg at han ville eksperimentere med gudstjenesteformatet i NRK Fjernsynet. Interessen internt var ikke sterk, så han bestemte seg for å sette oppgaven ut. Det var Sindre Eide som prosjektleder og jeg som produsent, som fikk oppgaven. Vi knyttet til oss Rolf Wenell som delte på regi med meg. Han jobbet den gang ved TV Inter i Sverige. (Rolf Wenell ble senere «helnorsk», og en av de sentrale prosjektlederne i TV2, med blant ansvar for Idol).
Resultatet ble en spennende reise gjennom ulike formater: historisk gudstjeneste i Gamle Aker kirke, gospelgudstjeneste med Bjørn Eidsvåg i Østenstad kirke, retreatgudstjeneste på et senter oppe ved Gjøvik, og katolsk messe ved Lunden nonnekloster Men den mest spesiell gudstjenesten var jazzgudstjeneste på Oslo Sentralstasjon. Etter at hallen var stengt for natten gjorde vi den om til et kirkerom, med livets reise som tema.
Kort tid etter sluttet Rolf Riktor i NRK for å jobbe ved Nordisk råd i København. Selv om de fleste var begeistret for resultatet, var det ingen andre som tok over. Derfor rant dette forsøket på fornying av gudstjenesteformatet ut i sanden. Kanskje en av grunnene til at det bare unntaksvis vises gudstjener på NRK Fjernsynet, mens våre naboland bare unntaksvis har en søndag uten gudstjeneste på TV. Men så har de også hele tiden eksperimentert med formatet.
I dag sendte for eksempel Sveriges TV en sommerandakt fra Olavsleden i Åredalen, pilegrimsveien fra Sverige til Nidarosdomen. På veien møtte programlederne denne gangen en gjest som er opptatt av gjenbruk og bærekraftig utvikling. Det hele satt inn i en kirkelig ramme.
TV2
I september 1992 startet TV2. I god tid, jeg tror det var på høsten 1991, hadde jeg et møte med Dan Børge Akerø i kanalens første kontor i Stortingsgaten. Han var blitt engasjert som programdirektør for den nye kanalen. Kunne den nye kanalen tenke seg noen hageprogram? NRK hadde sluttet å lage hageprogram etter jeg sluttet der. Ja, hvorfor ikke, sa Dan Børge. Det var bare å sette i gang.
Bør vi ikke lage et avtale og en ramme for programmet?
Vi er ikke akkurat der nå. La oss ta opp tråden om et par måneder. Men bare sett i gang. Dette vil vi ha.
På senvinteren 1992 kom en delegasjon fra TV2 hjem til meg i Lillesand. Her hadde jeg hanket inn Dagfinn Tveito, som hadde vært programleder i Hagen Vår i NRK. Han hadde sluttet som direktør for Hageselskapet og flyttet til Arendal.
Jeg håpet på å få til en serie på kanskje 10 programmer for sending høsten 1993. Det ville bli for hektisk å få til noe allerede høsten 1992. Dessuten var jeg av den oppfatning at hageprogram hørte hjemme i vårsemesteret.
Vi kunne tenke oss daglige sendinger fra mandag til fredag i TV2’s egen fjernsynshage. Med andre ord, et magasinprogram. Hva tenker dere om det? Fra våren 1993
Jeg fikk jo sjokk. Daglige sending?!
De lurt på hvor en slik hage kunne etableres. Det slo meg at Dyreparken måtte være et egnet sted.
Kan du få noen derfra nå?
Dette var handlingens menn, tenkte jeg. Jeg ringte Edvart Moseid som kastet seg i bilen. Han hadde revet med seg et kart over parken, og tenkt på ulike alternativer under kjøreturen. Jo, Dyreparken kunne gjerne stille opp.
Men, igjen. Det var litt for tidlige og lage noen endelig avtale. Nå var all fokus i TV2 på oppstarten i september. Etter det skulle vi sette oss ned sammen og planlegge dette i detalj.
Men, om vi skal ha noe å vise våren 93, må vi gjøre noen opptak våren 92, mente jeg.
Helt greit. Det er bare å sette i gang.
Vi startet planleggingen. Hageselskapet utarbeidet sammen med Dyreparken skisse til hvordan fjernsynshagen skulle utformes.
Selv reiste jeg våren 92 til Nederland for å gjøre opptak.
Over sommeren purret jeg på TV2 ledelsen. Var det ikke på tide å komme i gang med planlegging og avtaler?
Eller hadde det hele vært for godt til å være sant? Det skulle vise seg at en del av programplanleggingen hadde vært litt ute av kontroll. Dan Børge ble fratatt en del av ansvaret, og en del av hans nærmeste programplanleggere forsvant.
En dag ringte Finn H. Andreassen. Han var nå blitt viseadministrerende direktør i TV2. Jeg kjente ham så vidt fra NRK.
Han var klar over hva TV2 hadde lagt opp til, men det var nå umulig å gjennomføre. En lang rekke prosjekter måtte de nå bare se og komme seg ut av. Hageprosjektet var et av dem. Hvor mye penger hadde jeg brukt så langt? Jeg nevnte en sum og noen dager etter var summen kommet inn på min konto.
Selvsagt trist at det ikke ble noe av det, men også veldig skvært av TV2 å gjøre opp for seg selv uten en skriftlig avtale de var bundet av.
Noen prosjekter er det kanskje like godt det ikke ble noe av.