Posts tagged as “Barbera Fish Festival”

Årets festival – 15 år i Piemonte

Published 19. oktober 2021

Foto. Barbera Agliano

Det har gått nesten en måned siden jeg sist oppdaterte bloggen. Nå er jeg tilbake etter en tur til Italia. Det har vært en måned der det har skjedd en hel del. Noe vil ha store konsekvenser for hva jeg vil fylle livet med de neste årene. Mer om det senere. I første omgang vil jeg fortelle om årets festival i Agliano Terme. Jeg har tidligere fortalt om historien til Barbera Fish Festival, hvordan ideen ble unnfanget på plenen foran Casa Karen i 2013, hvordan vi fikk med Sjømatrådet og TV2, og har blitt en suksess som er kjent langt utenfor vårt område. Jeg har også fortalt at pandemien gjorde at årets festival ble svært redusert. Man hadde derfor bestemt seg for å slå fiskefestivalen sammen med landsbyens musikk-og-vin-festival som skulle vært i juni. I stedet blir det full skala fiskefestival neste år. Jeg har også fortalt om at jeg hadde følt det var naturlig å trekke seg ut av arbeidet siden vi ikke lenger hadde hus i landsbyen. Det syntes de var en dum ide, og overrasket Bodil og meg ved å utnevne oss som æresborgere i Agliano Terme. For øvrig de første æresborgere i byens tusenårige historie.

*Borgermester Marco og de nye æresborgere.*

I borgemesterens tale under innsettelsen pekte han både på arbeidet med fiskefestivalen, men også at vi hadde vært gode til å integrere oss som del av landsbyen. Det siste er vi kanskje mest glad for. Hvor ofte har det ikke i utlandet dannet seg norske kolonier, nesten helt uten kontakt med lokalbefolkningen. Men det er to sider ved den saken. God integrering er ikke bare et ansvar hos dem som kommer tilflyttende, men også hos dem som allerede bor der. Her er de opprinnelige Aglianoinnbyggere usedvanlige åpne og inkluderende. Selv italienere i nærheten innrømmer at folkene i Agliano har lang tradisjon for å ta godt vare på de som kommer tilflyttende.

*Morsomt å bli omtalt som pappaen til Fiskefestivalen.*

Selv om fiskedelen av årets festival var beskjeden, tok vi opp et spennende tema. I Piemonte brukes betegnelsen Baccala både om salt torsk og klippfisk. De fleste har ikke oppfattet at det er snakk om to forskjellige råstoff. Vi inviterte tre kokkeskoler til å utforske forskjellene for så å lage en rett med hvert av råstoffene. Finalen gikk av stabelen fredag 8.oktober, og til stor glede var det kokkeskolen i Agliano som vant.

Dommerne under kokkekonkurransen fra venstre President i Barbera d’Asti Consortium Filippo Morbrici, Leder for Sjømatrådet i Italia Gunvar Wie, Sous-sjef i Restaurant Piazza Duomo Umberto Del Nobile

Det hersket stor usikkerhet om hvordan festivalen kunne gjennomføres på grunn av Covid-19, og med alle de restriksjoner som på det tidspunktet fremdeles gjaldt. Det var det ene møtet etter det andre om hva man kunne gjøre og hvor mange som kunne være på hvilke områder. Time etter time hadde festivalledelsen sittet i møte med politi og helsemyndigheter og diskutert områder for munnbind, vakthold og registreringsrutiner. På et visst tidspunkt var de usikre på om det i det hele tatt ville være mulig å gjennomføre selv en redusert festival. Men så, typisk italiensk, da det hele startet, skled det ut. Bare ved noen innganger var det kontroll, alle droppet munnbind, og selv politiet lot munnbindet henge i det ene øret.

Får vi media interessert, tro? – 15 år i Piemonte.

Published 7. august 2021

Får vi media interessert, tro? – 15 år i Piemonte.

Gunnar Hvarnes med showecooking under festivalen i 2014. Italiensk presse følger nøye med.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan arbeidet med fiskefestivalen i Agliano startet opp. Hvordan de unge vinbøndene i landsbyen ville starte noe som ikke alle andre hadde. Da jeg foreslo en vin og fiskefestival tente de, og etter litt fram og tilbake fikk vi med oss Sjømatrådet som partner. Jeg har også fortalt om hvordan vi har fått med oss norske og italienske kokker. Men hva hjelper det med sjømatråd og toppkokker om ingen vet om festivalen? Mens festivalene i de omkringliggende landsbyer hadde lange tradisjoner for sine festivaler, og derfor var i folks bevissthet år for år, måtte vi bygge opp vårt renomme i løpet av det første året, dersom vi skulle ha håp om gjentagelse. Så mediedekningen ville være avgjørende.

Det Italienske publikum

Hvordan skulle vi bli lagt merke til blant alle festivalene i området? Vi satte oss som mål at den første festivalen skulle bli kjent i nabokommuner og kanskje hele provinsen Asti. Så fikk vi senere sikte mot regionen Piemonte. Slik gikk det ikke. Sjømatrådet og deres reklamebyrå i Milano og vår egen Valentina Mansone (radiojournalist) gjorde en fantastisk innsats. Kombinasjonen av italiensk rødvin og norsk torsk tente de italienske mediene. Da landbruksdepartementet i Torino tok kontakt for at vi skulle bruke deres presserom i Torino, skjønte vi at dette kunne bli større enn vi hadde håpet på.

*Gino, kokkelærer fra Agliano, var sentral under pressekonferansen i Torino, der kombinasjonen av torsk og barberavin ble presentert.*

Den første festivalen ble da også omtalt i både regionale og nasjonale medier. Det var tydelig at ideen til festivalen hadde vært bærekraftig.

*Det var tydelig italiensk media var klar for noe nytt blant alle de tradisjonelle festivalene.*

Det norske publikum

I 2014 var det ikke mange nordmenn som hadde etablert seg i området, så målgruppen for festivalen var først og fremst italienere. Likevel mente jeg at prosjektet fortjente omtale i norske medier. Med bakgrunn i tidligere samarbeid med folkene bak Gutta på tur, tok jeg kontakt med TV2. Vi hadde et møte, men de var lite interessert i å dekke enda en festival. Men vi ga oss ikke. En av regissørene i produksjonsselskapet Filmprodusentane, Hallgrim Haug, kom på ideen om å bygge historien rundt en norsk fisker og en italiensk bonde, med festivalen som bakteppe. Arne Hjeltnes hadde sagt ja til programlederjobben. Nå var TV2 positiv. Sjømatnæringen kom inn som sponsor.

Å finne en fisker som en av hovedpersonene var ikke noe problem. Verre var det med vinbonden. Jeg hadde jo tenkt på Lionello, men det hadde han liten lyst til. At han skulle ha en hovedrolle, ville bli tatt negativt av de andre bøndene, mente han. De ville mene at det bare var fordi vi var venner. Forskjellbehandling blant bøndene er noe Lionello er veldig var for. Jeg måtte derfor gå en omvei. Sammen med assosiasjonen ble vi enig om å invitere alle bøndene som ønsket å være med til audition. Det var 0 – zero som meldte seg. Da måtte vi vel kunne bruke Lionello? Han vegret seg fortsatt. Så vi gikk da aktivt ut og prøvefilmet 4 bønder som vi selv plukket, inklusiv Lionello. Så overlot vi til TV2 å velge, og valget ble - Lionello.

*Hallgrim Haug og resten av teamet. Til høyre Guri Solberg og gjestene fra Lofoten.*

Kort tid før hovedopptakene skulle begynne, måtte Arne Hjeltnes kaste inn håndkledet som programleder. TV2 valgte da Guri Solberg som bare hadde noen få dager å avse til prosjektet. Resultatet ble en litt kaotisk opptaksperiode, hvor altfor mye skulle tas opp på kort tid. Men takket være en topp produksjonsgjeng i Filmprodusentane, med John Storhaug som produsent, kom de ikke bare i mål, men med et produkt som utvilsom har vært med å bidra til å sette landsbyen og festivalen på kartet.

https://vimeo.com/147102253

Her kan du se programmet som ble laget.

Jeg har ikke lenger tall på alle nordmenn som har kjøpt hus i området. Og blant dem er John Storhaug, som var produsent for programmet, og Merete Kristiansen som jobbet i Sjømatrådet og finansierte store deler av produksjonen. Det er et eller annet med denne landsbyen….

Jo flere kokker…. Barbera Fish Festival tar form – 15 år i Piemonte – del 30

Published 17. juli 2021

Jo flere kokker…. Barbera Fish Festival tar form – 15 år i Piemonte – del 30

Arnt og Ørjan driver Bekkjarvik gjestgiveri.

Denne uken besøkte vi tvillingene på Bekkjarvik. Sammen med venner hadde vi tatt turen til Bekkjarvik Gjestgiveri, der tvillingene Ørjan og Arnt Johannessen står for kokkelering. Arnt er kjøkkensjef og var årets kjøkkensjef i 2014,og Ørjan verdensmester i Bocuse d’or i 2015. Vi hadde lenge lovet å komme på besøk. Arnt og Ørjan besøkte nemlig festivalen og Casa Karen i 2015,og de er slett ikke de eneste toppkokker som var innom siden vi startet opp festivalen i 2014.

Vinbøndene i Agliano hadde tent på ideen om en fiskefestival,og jeg hadde fått i oppdrag å fortsette planleggingen. Sjømatrådet hadde også sagt ja til å støtte prosjektet. Nå var det viktig at den første festivalen ble en pangstart. Men hva skulle vi fylle festivalen med?

Jeg hadde tidligere hatt et visst samarbeid med kokken Odd Ivar Solvold. Han var for mange kokkenes kokk på 2010 tallet. Han ville være med, og sammen begynte vi å snekre et opplegg. Tanken var å la en norsk og en italiensk toppkokk lage hver sine varianter av samme råstoff. Under den første festivalen skulle det være tørrfisk. Dessverre måtte Odd Ivar kaste inn håndkledet, og sendte Gunnar Hvarnes i stedet. Gunnar er en av verdens mest meriterte konkurransekokker, så det var ingen dårlig erstatning. På italiensk side falt valget på Walter Feretto, som driver den nærmeste stjernerestaurant, bare noen km fra Agliano. Han tok likegodt med 3 andre stjernekokker, for å toppe laget.

*Gunnar har vært en gjenganger i Agliano. Her i kjøkkenet på Casa Karen.*

Året etter, i 2015 håpet jeg på nytt at Solvold kunne komme. Men på nytt måtte Odd Ivar melde avbud, og sendte i stedet Ørjan Johannessen. På det tidspunktet avtalen ble inngått, hadde han ennå ikke vunnet verdensmestertittelen i Bocuse d’or. Heldig for oss, for vi hadde neppe kapret ham etter det.

Med Ørjan på laget, dristet jeg meg til å spørre Enrico Crippa, som driver en av verdens beste restauranter i Alba, Piazza Duomo. (3 stjerner) Ingen av mine italienske venner trodde jeg ville lykkes, men han sa ja. Det var nok en blanding av respekt for verdensmesteren i Bocuse d’or, og det at jeg hadde besøkt restauranten jevnlig fra før han fikk sin første stjerne.

Etter 2015 festivalen bestemte vi oss for å holde fiskefestivalen annet hvert år. Det ville rett og slett være for krevende å fornye oss tilstrekkelig med en så liten organisasjon i ryggen.

I 2017 var det Sven Erik Renå som var den norske gjestekokken, også med tidligere pallplass i Bocuse d’or, og den første med Michelin stjerne i Norge utenfor Oslo. Og som italiensk stjernekokk fikk vi Paolo Barrale fra Napoli.

*Sven Erik og Paolo med kokker fra Stavanger*

I 2018 var det et nytt hvileår for fiskefestivalen. I stedet fikk jeg en overaskende telefon fra Gunnar Hvarnes, som var coach for den norske deltageren i Europamesterskapet i Torino det året. Han lurte på om teamet kunne komme til Casa Karen og trene uken før mesterskapet. Det ble en minnerik uke med mange norske kokker på besøk, og som endte med seier for Christian Andre Pettersen i Torino.

*Christian Andre og resten av teamet på frokost på Casa Karen før konkurransen i Torino. I høst er han på nytt i finalen i Lyon i et nytt forsøk på å ta verdensmestertittelen*

I 2019 var det tid for ny festival. Dessverre kunne ikke Sjømatrådet bidra dette året på grunn av mindre budsjett. Da slo Gunnar på nytt til. Han fikk med Harald Dahl og VAAG Seafood som partner og sponsor. Dette året gikk også den italienske Bocuse organisasjonen inn som partner, og sendte en av sine kokken Marco Acquaroli som har restaurant i Franciacorta.

Etter planen skulle det vært en ny Barbera Fish Festival i år, men på grunn av pandemien har vi besluttet å la det bli med en light utgave i år, for så og slå til for fult neste år.

Salat med taskekrabbe og kalv ytrefilet.

Og fått mulighet til å omgås så mange kokker i verdensklassen må være en som en våt drøm for enhver matentusiast. Så mens vi venter på normale tider, er det hyggelig å kunne mimre om festivalene som var. Fantastisk mat lager de også på Bekkjarvik gjestgiveri.

Å skape en festival – 15 år i Piemonte – del 29

Published 8. juli 2021

Å skape en festival – 15 år i Piemonte – del 29

Board for festivalen i Asti. Da jeg så denne var jeg rimelig fornøyd over hva vi hadde fått til.

Barbera Fish Festival er landsbyens største arrangement som gjennomføres annet hvert år. Det skulle foregå i nå i oktober, men så var det dette med Corona. Med den usikkerheten man fremdeles har, bestemte man seg for å lage en light-versjon i år, og heller trå til med fullskala festival neste år. Så i år slår man sammen musikkfestivalen, som ble avlyst i juni, med fiskefestivalen.

I flere måneder har jeg jobbet med årets festival. Selv om Casa Karen er solgt, vil landsbyen fremdeles ha meg med som koordinator. Det er moro fortsatt å være med på noe som har blitt en slik suksess. Men hvordan startet det hele?

Det var på høsten i 2012. Lionello Rosso, en av de unge vinbøndene i landsbyen, kom en dag innom på Casa Karen. Han fortalte at de unge vinbøndene hadde startet en assosiasjon, da de var lei av den gamle generasjonen som ikke ville samarbeide. Mange av landsbyene rundt oss hadde populære festivaler som trakk mye folk. Nå var de på jakt etter en ide til en festival som ville sette Agliano på kartet. Om jeg kunne tenke ut noe?

Jeg brukte ikke mange minuttene på å parere:

Tenke deg om Lionello. Hva har dere blitt både overasket og begeistret for, når vi kommer ned hver mars?

Torsk?

Ja, og i kombinasjon med Barbera. Dere var ikke vant til å drikke rødvin til torsk, men likte det umiddelbart.

Ahaa. Du mener en torsk og barberafestival?

Nettopp.

God ide. Jeg skal ta det opp i assosiasjonen.

Noen dager var han tilbake.

Vi har drøftet det. Det ble et ja for ideen. Det er bare å sette i gang.

Bare å sette i gang? Vi trenger en partner, og det vil ta tid.

Vi overlater det til deg.

Kort tid etter dro jeg hjem for vinteren. Jeg var litt urolig for hva jeg hadde tatt på meg. Hvor skulle jeg begynne. Rett over nyttår ble Bodil og jeg invitert på torskjemølje hos venner i Asker. Mange av gjestene kom fra Nord-Norge og hadde tilknytning til fiske. Flere var eller hadde vært aktive fiskere. En som het Geir sa han hadde noe med organisering av fiske å gjøre, uten at jeg fikk med meg med hva. Det ble en hyggelig kveld. Vel hjemme ergret det meg at jeg ikke hadde tatt opp ideen om festivalen. Det kunne jo være at noen kjente noen som kjente noen. Dagen etter ringte jeg vertinnen og fortalte om prosjektet. Kunne det være noen av de som var der…..

Snakk med Geir Andreassen , min svoger, han er administrerende direktør i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening.

Blink, tenkte jeg og tok kontakt. Han tente på ideen, dette måtte da norsk fiskenæring være positiv til.

Men vi har egne folk som tar seg av markedsføring i de ulike land. I Italia har vi et kontor i Milano, jeg sender deg deres kontaktinfo.

Jeg hadde kommet et godt stykke videre. Nå måtte jeg få formulert en mail med en beskrivelse slik at de ville være villige til å vurdere støtte. Jeg laget flere utkast uten at jeg var fornøyd. Plutselig ringte Geir.

Jeg har snakket med Merete på kontoret i Milano. Hun vil treffe deg når du kommer ned.

*Fra festivalen i 2017 med Merete som nummer to fra høyre* *med en ikke helt ukjent Ørjan Johansen til venstre for seg.*

Kontoret til Sjømatrådet ligger midt i Milano. Norges utsending for Italia, Merete Kristiansen tok meg imot. Jeg hadde nok en følelse av at Geir hadde presset henne til dette møtet, uten at hun egentlig trodde noe særlig på det.

Jeg må bare si, startet hun, at vi føler at vi nå har så mange bacalao festivaler vi støtter at det er begrenset av nye ting vi kan går inn i. Men hva er det dere hadde tenkt?

Så hun var lei av baccalao festivaler. Hmm. Her fikk man tenke kjapt.

Vi hadde mer fersk torsk i tankene.

Hun ble plutselig mere interessert.

Men hvor skulle denne festivalen finne sted. Vi har festivaler Sandrigo i Veneto, i Milano, Roma og ….

Agliano Terme.

Stor by? Hvor ligger den.

1700 innbyggere, nær Asti.

Jeg så hvordan Merete forsøkte å finne en måte å komme ut av dette tvilsomme prosjektet i en mikrolandsby.

Hvorfor støtter dere festivaler. På grunn av de som bor der, eller medieomtale.

Det siste.

Hva tror du norske og italienske journalister helst vil besøke, et strøkent arrangement i annen etasje på en interkontinentalt hotel i en storby, eller en landsby hvor noen gale nordmenn og italienere har gått sammen om å lage en fiskefestival?

Jeg ser den, sa Merete. Vi går for dette.

Litt over et år senere var festivalen et faktum.

Merete sluttet for flere år siden som norsk sjømatutsending i Italia. Nå er det Gunvar Wie som har jobben, og han er stadig entusiastisk for Barbera Fish Festival.

Og Merete …. hun har kjøpt feriebolig i Agliano Terme. Det er et eller annet med denne lille italienske landsbyen.