Press "Enter" to skip to content

Posts tagged as “Barbera Fish Festival”

Kokkelandslaget til festivalen – 15 år i Piemonte

0

I dag er det to dager til Kokke-OL 2024 starter i Stuttgart, Tyskland. Kokkelandslaget er for lengst på plass. For de tre teamene er forberedelsene i full gang. Seniorlaget, Juniorlaget og Community Catering som inkluderer personalrestaurant, kantine, institusjon og catering. I motsetning til Bocuse d'Or, der hvert land stiller med en kokk, en kandidat, er det her nesten 30 norske kokker som skal i sving.

I 2024 er det 10 år siden vi arrangerte den første Barbera Fish Festival. I løpet av disse 10 årene har vi hatt mange vinnere av Bocuse’or som gjestekokker. Hadde det ikke da vært storartet om vi hadde fått kokkelandslaget som gjester ved høstens jubileumsfestival? I det siste året har vi hatt dialog og de har vært positive til å få det til. Vi forsøkte å få til en avtale, men det dro litt ut. Tenk om det ble gull på ett av lagene. Da ville de kanskje få så mange fristende tilbud at vi….

Men så, sist lørdag kom mailen med avtalen undertegnet. Vi får besøk av ledelsen i kokkelandslaget under høstens Barbera Fish Festival. Puhh!

Her kan du følge med konkurransen i Stuttgart. https://www.olympiade-der-koeche.com/en/

Jeg har nevnt det før, men her er nok en gang historien bak Fiskefestivalen.

I Piemonte finner vi et av verdens mest kjente vinområde, kjent som områdene Langhe, Roero og Monferrato. Herfra kommer viner som Barolo og Barbaresco. I den østre delen finner vi hovedområde for vindruen Barbera, Barbera d’Asti DOCG.

Midt i dette Barbera-land ligger den lille landsbyen Agliano Terme med rundt 1700 innbyggere. I 2013 bestemte noen av de yngre vinprodusentene seg for å lage en assosiasjon, Barbera Agliano. De hadde sett seg lei på at byer rundt hadde suksess med ulike former for vinfestivaler, uten at de selv hadde et arrangement som kunne markedsføre landsbyens produsenter på en bedre måte. Noen av de første norske som hadde kjøpt hus i Agliano Terme, Bodil og meg, foreslo en festival som viste hvordan Barbera kunne kombineres med hvit fisk, i dette tilfelle torsk. Dette tente assosiasjonen på. Vi fikk til et samarbeid med Sjømatrådet og i 2014 ble første Barbera Fish Festival arrangert.

Det ble en suksess, ikke minst takket være støtten fra Sjømatrådet og deres italialeder Merete Kristiansen, en dokumentarfilm på TV2, vår første norske gjestekokk Gunnar Hvarnes, og innsatsen fra vinprodusentene i landsbyen.

https://vimeo.com/147102253

Å kombinere fisk og rødvin var ikke vanlig i Italia, så italienske medier, både aviser, TV og matblader kastet seg over dette nye.

I de 10 årene vi har holdt på har vi hatt en rekke kjente norske gjestekokker, som Ørjan Johannessen, Dag Tjersland, Sven Erik Renaa, samt kjente italienske kokker som Enrico Crippa og Davide Paluda. I tillegg flere produsenter av tørr- og klippfisk.

Parallelt med historien til festivalen, har landsbyen Aglaino Terme opplevd i å bli en av de største leverandører av den nye toppvinen Nizza DOCG, den høyeste denominasjonen Barbera kan få. Tidligere var Barbera d’Asti DOCG den høyeste kvaliteten for Barbera. Problemet var at Asti området var veldig stort, med ganske varierende kvalitet. Behovet for å beskrive hjerte-området for Barbera gjorde at området i og rundt Agliano fikk den nye betegnelsen Nizza DOCG, oppkalt etter de kommuner som ligger rundt bekken Nizza som ender opp i byen Nizza Monferrato.

Ikke nok med det. I mars skal vi starte feiringen her i Norge. I Oslo 14. og 15. mars. Hold av dagene. Mer om dette om noen uker.

Årets Festival

0

Rovinj i Kroatia hvor vi var et par dager på veien ned. Et fantastisk sted. Foto Adobe stock

Det er nesten en måned siden jeg la inn siste innlegg i bloggen. I mellomtiden har jeg vært i Italia for å delta i årets Barbera Fish Festival. Og ikke bare det; vi la en skikkelig rundreise, når vi likevel skulle kjøre. Vi dro gjennom Sverige til Trelleborg. Derfra ferje til Rostock, gjennom Tyskland, innom Østerrike og Slovenia før vi tok et par dager i Rovinj i Kroatia. Et fantastisk sted med herlig sjømat.

Sjømat i Kroatia

Deretter gikk turen til Agliano Terme, hvor jeg deltok i de siste forberedelser før festivalen startet. Mitt ansvar har først og fremst vært å sikre gode norske og italienske toppkokker. Som tidligere, fikk vi også denne gangen mulighet til å bruke Casa Karen til å huse de norske kokkene. Takk til de nye eierne, Berit og Sigurd. Og det hele startet med en apericena, kvelden før det hele starter. Her møttes alle de sentrale aktørene i planlegging av festivalen og ledelsen i kommunen med de norske kokkene og folkene fra Sjømatrådet.

God stemning på Casa Karen kvelden før det hele starter opp.

Apericena er italiensk for en mellomting mellom en Aperitivo (en drink og noe snacks) og Cena (middag). Det betyr at man kan komme og gå som man vil. Man kan ta en drink og slå av en prat eller fortsette til flere retter som kommer i løpet av kvelden. Gjerne med en pastarett til etternølere om de fremdeles er sultne.

Studentene som deltok i konkurransen sammen med sine lærere og representanter for festivalen og kommunen.
Det var imponerende hva studentene leverte.
Dommerbordet. Chef Ivano Ricchebono (Stjernerestaurant i Genova), Chef Dag Tjersland Norge, Chef Davide Palluda (Stjernerestaurant i Canale Piemonte)

Festivalen startet med en konkurranse mellom kokkeskoler fra Piemonte og Liguria. De skulle konkurrere i den beste tørr – og klippfiskrett. Dette året var det kokkeskolen i Alba som vant.

Åpningen av festivalen .
Fra venstre, Gino, vår faste italienske kokk, deretter våre norske gjestekokker: Christian og Simen som begger jobber på Signalen restaurant på Nesodden, deretter Dag som i tillegg til Signalen driver Skur 33 og Baltazar i Oslo. Helt til høyre Gunvar som er leder for Sjømatrådet i Italia.
Lørdag lunsj vartet de norske kokkene opp med noe av det beste jeg har fått under festivalene, blant annet Dags kjent Torino2000 / dekomponert bacalao.

Så fortsatte festivalen med middag i Canale og lunsj i Agliano. Og selvsagt den folkelige delen med vinsmaking og streetfood i Agliano Terme senter.  Værmeldingen truet med styrtregn både lørdag og søndag. Heldigvis gikk lørdagen med bare litt yr. Verre var det med søndagen. Med truende skyer over området var det ikke veldig mange som tok veien til festivalen. Sånt er ikke bra for økonomien. Men uansett, om to år blir det nye festival.

Hjemturen gikk via Frankrike, Tyskland og Danmark.

Fra det en til det andre

0

Det er ikke bare en ting å holde på med. Selv om det er langt fram til årets Barbera Fish Festival i oktober, må de viktigste brikker på plass. Derfor har vi tatt oss en tur til Agliano for å samle noen tråder. Mens de fleste i ledelsen her nede er mest opptatt av landsbyens neste festival, Barbera Unplugged, i juni, er det greit at jeg tenker på neste festival i oktober. Mange viktige elementer er på plass allerede, som bl.a. norsk gjestekokk. I løpet av kort tid, vil vi kunne gå ut med et grovt programoppsett. Det er hyggelig å se at det vi startet i 2014 er blitt så populært at de fleste overnattingssteder allerede er fullbooket.

Neste fiskefestival vil være i 2024, altså et 10 årsjubileum. Jeg tenker at det får bli det siste jeg involverer meg i.

Det passet bra å dra til Agliano nå.  Arbeidet med manus til Afrikaprosjektet er ferdig og godkjent. Da er det fint å kunne ta en pause før jeg begynner å fordype meg i regiarbeidet. I dag, om en måned starter vi de siste forberedelsene i Nairobi før opptakene starter 27. juni.  Siste opptaksdag er satt til 15. juli. Så får vi bare håpe vi klarer å holde planen. Det er selvsagt ikke uten en viss risiko vi setter i gang med en stor filmproduksjon midt i et av Nairobis slumområder.

Og når jeg først er her i Agliano, er det hyggelig å kunne hjelpe til hos Lionello, vår vinbonde. Her er vi i gang med å tappe rødvin på flasker. Flasker som kanskje havner på bordet i Villa Karen om noen år. Sånn sett henger alt sammen med alt.

Årets festival – 15 år i Piemonte

0

Foto. Barbera Agliano

Det har gått nesten en måned siden jeg sist oppdaterte bloggen. Nå er jeg tilbake etter en tur til Italia. Det har vært en måned der det har skjedd en hel del. Noe vil ha store konsekvenser for hva jeg vil fylle livet med de neste årene. Mer om det senere. I første omgang vil jeg fortelle om årets festival i Agliano Terme. Jeg har tidligere fortalt om historien til Barbera Fish Festival, hvordan ideen ble unnfanget på plenen foran Casa Karen i 2013, hvordan vi fikk med Sjømatrådet og TV2, og har blitt en suksess som er kjent langt utenfor vårt område.  Jeg  har også fortalt at pandemien gjorde at årets festival ble svært redusert. Man hadde derfor bestemt seg for å slå fiskefestivalen sammen med landsbyens musikk-og-vin-festival som skulle vært i juni. I stedet blir det full skala fiskefestival neste år. Jeg har også fortalt om at jeg hadde følt det var naturlig å trekke seg ut av arbeidet siden vi ikke lenger hadde hus i landsbyen. Det syntes de var en dum ide, og overrasket Bodil og meg ved å utnevne oss som æresborgere i Agliano Terme. For øvrig de første æresborgere i byens tusenårige historie.

Borgermester Marco og de nye æresborgere.

I borgemesterens tale under innsettelsen pekte han både på arbeidet med fiskefestivalen, men også at vi hadde vært gode til å integrere oss som del av landsbyen.  Det siste er vi kanskje mest glad for. Hvor ofte har det ikke i utlandet dannet seg norske kolonier, nesten helt uten kontakt med lokalbefolkningen. Men det er to sider ved den saken. God integrering er ikke bare et ansvar hos dem som kommer tilflyttende, men også hos dem som allerede bor der. Her er de opprinnelige Aglianoinnbyggere usedvanlige åpne og inkluderende. Selv italienere i nærheten innrømmer at folkene i Agliano har lang tradisjon for å ta godt vare på de som kommer tilflyttende.

Morsomt å bli omtalt som pappaen til Fiskefestivalen.

Selv om fiskedelen av årets festival var beskjeden, tok vi opp et spennende tema. I Piemonte brukes betegnelsen Baccala både om salt torsk og klippfisk.  De fleste har ikke oppfattet at det er snakk om to forskjellige råstoff. Vi inviterte tre kokkeskoler til å utforske forskjellene for så å lage en rett med hvert av råstoffene. Finalen gikk av stabelen fredag 8.oktober, og til stor glede var det kokkeskolen i Agliano som vant.

Kokkeelever i finalen.
Vinner tallerken med klippfisk

Dommerne under kokkekonkurransen fra venstre President i Barbera d’Asti Consortium Filippo Morbrici, Leder for Sjømatrådet i Italia Gunvar Wie, Sous-sjef i Restaurant Piazza Duomo Umberto Del Nobile

Det hersket stor usikkerhet om hvordan festivalen kunne gjennomføres på grunn av Covid-19, og med alle de restriksjoner som på det tidspunktet fremdeles gjaldt. Det var det ene møtet etter det andre om hva man kunne gjøre og hvor mange som kunne være på hvilke områder. Time etter time hadde festivalledelsen sittet i møte med politi og helsemyndigheter og diskutert områder for munnbind, vakthold og registreringsrutiner.  På et visst tidspunkt var de usikre på om det i det hele tatt ville være mulig å gjennomføre selv en redusert festival. Men så, typisk italiensk, da det hele startet, skled det ut. Bare ved noen innganger var det kontroll, alle droppet munnbind, og selv politiet lot munnbindet henge i det ene øret.

Får vi media interessert, tro? – 15 år i Piemonte.

1

Gunnar Hvarnes med showecooking under festivalen i 2014. Italiensk presse følger nøye med.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan arbeidet med fiskefestivalen i Agliano startet opp. Hvordan de unge vinbøndene i landsbyen ville starte noe som ikke alle andre hadde. Da jeg foreslo en vin og fiskefestival tente de, og etter litt fram og tilbake fikk vi med oss Sjømatrådet som partner. Jeg har også fortalt om hvordan vi har fått med oss norske og italienske kokker. Men hva hjelper det med sjømatråd og toppkokker om ingen vet om festivalen? Mens festivalene i de omkringliggende landsbyer hadde lange tradisjoner for sine festivaler, og derfor var i folks bevissthet år for år, måtte vi bygge opp vårt renomme i løpet av det første året, dersom vi skulle ha håp om gjentagelse.  Så mediedekningen ville være avgjørende.

Det Italienske publikum

Hvordan skulle vi bli lagt merke til blant alle festivalene i området? Vi satte oss som mål at den første festivalen skulle bli kjent i nabokommuner og kanskje hele provinsen Asti. Så fikk vi senere sikte mot regionen Piemonte. Slik gikk det ikke. Sjømatrådet og deres reklamebyrå i Milano og vår egen Valentina Mansone (radiojournalist) gjorde en fantastisk innsats. Kombinasjonen av italiensk rødvin og norsk torsk tente de italienske mediene. Da landbruksdepartementet i Torino tok kontakt for at vi skulle bruke deres presserom i Torino, skjønte vi at dette kunne bli større enn vi hadde håpet på.

Gino, kokkelærer fra Agliano, var sentral under pressekonferansen i Torino, der kombinasjonen av torsk og barberavin ble presentert.

Den første festivalen ble da også omtalt i både regionale og nasjonale medier. Det var tydelig at ideen til festivalen hadde vært bærekraftig.

Det var tydelig italiensk media var klar for noe nytt blant alle de tradisjonelle festivalene.

Det norske publikum

I 2014 var det ikke mange nordmenn som hadde etablert seg i området, så  målgruppen for festivalen var først og fremst italienere. Likevel mente jeg at prosjektet fortjente omtale i norske medier. Med bakgrunn i tidligere samarbeid med folkene bak Gutta på tur, tok jeg kontakt med TV2. Vi hadde et møte, men de var lite interessert i å dekke enda en festival. Men vi ga oss ikke. En av regissørene i produksjonsselskapet Filmprodusentane, Hallgrim Haug, kom på ideen om å bygge historien rundt en norsk fisker og en italiensk bonde, med festivalen som bakteppe. Arne Hjeltnes hadde sagt ja til programlederjobben. Nå var TV2 positiv. Sjømatnæringen kom inn som sponsor. 

Å finne en fisker som en av hovedpersonene var ikke noe problem. Verre var det med vinbonden. Jeg hadde jo tenkt på Lionello, men det hadde han liten lyst til. At han skulle ha en hovedrolle, ville bli tatt negativt av de andre bøndene, mente han. De ville mene at det bare var fordi vi var venner. Forskjellbehandling blant bøndene er noe Lionello er veldig var for. Jeg måtte derfor gå en omvei. Sammen med assosiasjonen  ble vi enig om å invitere alle bøndene som ønsket å være med til audition. Det var 0 – zero som meldte seg. Da måtte vi vel kunne bruke Lionello? Han vegret seg fortsatt. Så vi gikk da aktivt ut og prøvefilmet 4 bønder som vi selv plukket, inklusiv Lionello. Så overlot vi til TV2 å velge, og valget ble  -  Lionello.

Hallgrim Haug og resten av teamet. Til høyre Guri Solberg og gjestene fra Lofoten.

Kort tid før hovedopptakene skulle begynne, måtte Arne Hjeltnes kaste inn håndkledet som programleder. TV2 valgte da Guri Solberg som bare hadde noen få dager å avse til prosjektet. Resultatet ble en litt kaotisk opptaksperiode, hvor altfor mye skulle tas opp på kort tid. Men takket være en topp produksjonsgjeng i Filmprodusentane, med John Storhaug som produsent, kom de ikke bare i mål, men med et produkt som utvilsom har vært med å bidra til å sette landsbyen og festivalen på kartet.

https://vimeo.com/147102253
Her kan du se programmet som ble laget.

Jeg har ikke lenger tall på alle nordmenn som har kjøpt hus i området. Og blant dem er John Storhaug, som var produsent for programmet, og Merete Kristiansen som jobbet i Sjømatrådet og finansierte store deler av produksjonen. Det er et eller annet med denne landsbyen….