Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men nå synes jeg tiden går så raskt at man likegodt kan tenke desennier, 10 år av gangen, når man ser seg tilbake.
Så hva var vi opptatt ved årsskiftet for 10 år siden, årsskiftet 2011/2012? Av de nære ting handlet det om smør. Det var så lite smør på slutten av året at et dansk TV-program samlet inn 400 pakker smør som ble sendt som nødhjelp til Norge.
Men det var nok av mer alvorlige ting som hadde skjedd. I mars 2011 var det store jordskjelvet i Japan som forårsaket tsunami, stenging av atomkraftverk og over 15 000 døde. I juli slo Anders Behring Breivik til med først sprengning i regjeringskvartalet (bare noen timer etter vi hadde gått forbi det på vei ut av Oslo) og deretter massekyting på Utøya.
Både Bin Laden og Gadafi ble tatt livet av. Joda, hadde vært et begivenhetsrikt år. Nok å bekymre seg over.
På hjemmefronten var det også store omveltninger. Bodil gikk av som pensjonist. Jeg drev med forberedelser til det jeg trodde skulle bli min siste TV-produksjon, huset i Oddekleiva i Lillesand ble solgt, og vi kunne ønske velkommen de første gjestene på vårt vertshus, Casa Karen i Italia.
Hva så 10 år før det, ved årsskiftet 2001/2002? En del var det å glede seg over. Håkon og Mette Marit giftet seg i 2001, men igjen det er de mørke minnene som tar mest plass, som terrorangrepet i New York 11.september. Gode grunner til bekymring.
En annen trist begivenhet var Linate-ulykken 8. oktober. Her mistet 110 passasjerer livet i SAS maskinen som kolliderte med et privatfly. 8 år senere skulle vi bli kjent med Evy som var stasjonssjef for SAS på Linate da ulykken inntraff. Hun var ansvarlig for oppfølgingen etter ulykken. Hun hadde sluttet i SAS og startet et vertshus i Nizza, Cascina Blon. Ulykken preget henne fremdeles sterkt. Bak Cascina Blon hadde hun plantet 110 oliventrær, ett for hver av de som omkom i ulykken.
Årene rundt 2001 hadde vi gjennom flere turer vært på utkikk etter feriehus i Sør-Europa. Ennå skulle det gå noen år før vi fant fram til landsbyen Agliano Terme. I Lillesand var siste barn ferdig med videregående og begynt på folkehøyskole. NRK hadde bestemt seg for å legge ned Undervisningsavdelingen, og med det var Mørland Produksjon sin viktigste oppdragsgiver borte. Selskapet måtte reduseres og vårt store hus i Hesteheia ble unødvendig stort. Vi bestemte oss for å finne et mindre hus nede i sentrum av Lillesand.
Går vi ennå 10 år tilbake, til årsskiftet 1991/1992, kunne vi igjen se tilbake på et begivenhetsrikt år. Året 1991 var bare så vidt i gang før Gulfkrigen startet. Ny grunn til bekymring.
Etter at Berlinmuren falt i 1989 hadde verden begynt å se annerledes ut. Ved årsskiftet opphørte Sovjetunionen å eksistere. Hva ville alt dette bety?
Denne tiden representerte høydepunktet for Mørland Produksjon med flere ansatte, utvidelse av kontorlokaler og store produksjoner for NRK og flere nødhjelpsorganisasjoner.
Hva så om vi går ennå 10 …. Vi stopper der. Det får bli en annen gang.
Her sitter jeg på nyåret 2022, 72 år gammel, og lurer på om man burde bekymre seg mer for framtiden. Eller om man bare må konstatere at joda, det har alltid vært gode grunner til bekymring. Da er det kanskje like godt å fokusere mer på den lille tiden, det som skjer i dag, og det som skal skje i morgen.