Så var det ikke slutt likevel – Fra dampradio til sosiale medier

Tittelbilde fra den siste serien jeg laget for NRK Super i 2012

En av hensiktene med bloggen, har vært å oppsummere og avrunde deler av livet.  Kapitlet: Fra dampradio til sosiale medier var absolutt ment slik. Det skulle fortelle om mitt medieengasjement fra start til slutt. Og slutt, mente jeg at jeg kunne tidfestes til 2012, da jeg produserte Mads og sauemysteriet, den siste serien for NRK Super. Rundt denne tiden ble det jobbet med flere prosjekter, men det ble ikke noe av. Ja, ja, tenkte jeg. Det var det.

Det er en god del igjen å fortelle før man kommer til denne slutten i 2012. Spennende prosjekter, mennesker og opptakssteder. Det kommer jeg tilbake til, –  for det skjedde noe like før jeg reiste til Italia i midten av september. Mobilen ringte. Jeg så det var Konstanse Raen som ringte. Hva i verden skulle hun? Det var over 6 år siden vi hadde hatt kontakt.

Hei, er det Lars Jørgen?

Ja, Hei Konstanse.

Er du oppegående?

?

Er du klar for en ny oppgave?

Jo, vel? Hva tenker du på?

Miriam og Sam. Filmprosjektet. Skrive om manus og kjøre regi. Det kan se ut som man nå er interessert i å starte opp.

Og dette er ingen spøk?

Nei. Er du interessert?

Selvfølgelig.

Da er det møte i Oslo neste uke. Hvilken dag passer for deg?

Når som helst.

Jeg snakker med Oslo og gir beskjed.  Jeg sender over revidert budsjett fra produksjonsselskapet i Nairobi, så kan du se på det før møtet. Det blir moro å komme i gang igjen. Pengene er ikke endelig bevilget, men alle positive. Snakkes.

Bodil så på meg mens jeg la ned mobilen.

Hva var det?

Den så jeg ikke komme.

Så var dette et av øyeblikkene i livet der du vet at herfra blir det en ny vending. Selv om finansieringen ikke var i mål, tydet alt denne gangen på at det ville det ordne seg. Så var det å lete tilbake i gamle arkivmapper på PC’en. Hvor lå de gamle Afrikasakene mine?

Dette er historien om mitt Afrikaengasjement.

The United Bibel Society Of Africa er av de viktigste felleskirkelige organisasjoner i Afrika. De har hatt en egen hjelpeorganisasjon «Good Samaritan» som siden tusenårsskifte har jobbet med tema HIV/AIDS med fokus barn og unge. De brukte ulike måter å nå ut med sitt budskap. En av metodene var en teatergruppe som reiste rundt og aktualiserte ulike tema. For å nå flere, ønsket man å lage en video av teaterforestillingen. Mer eller mindre tilfeldig ble jeg bedt om å skrive om teaterstykket til filmmanus. Dette ble så vellykket, at de senere droppet teatergruppen og satset rett på nye videoprosjekt. I de første prosjektene var mitt bidrag å skrive manus og overlate til afrikanske mediefolk å produsere det hele.

Men så ønsket de stadig å involvere meg mer og under den siste store serien på fire program «Sex, love and marriage» var jeg co-producer og kunne omarbeide manus mens vi gjorde opptak rundt 2012. Serien som handlet om generasjonsmotsetninger i Afrika, motsetninger by/land og hvilke utfordringer dette gir i arbeide med HIV/AIDS, brukes stadig fra Kenya i øst til Mali i vest. 

Man hadde fått midler å starte arbeidet med prosjektet «Miriam og Sam», og jeg skrev et første utkast som ble drøftet med lokale medarbeidere. Men så ble det bråstopp. Det var ingen midler til å gjennomføre prosjektet. Dette prosjektet som for min del skulle være kronen på verket, det største av alle prosjektene, hvor jeg selv skulle stå for manus og regi. Men jeg hadde for lengst innsett at det ikke lenger var realistisk og tro at man skulle få så betydelige midler til et slikt prosjekt, og enda til med en så gammel regissør.

…. Så ringer det en telefon som endrer det hele.

Forrige uke kom bekreftelse på at pengene var bevilget. Første planleggingstur går til Nairobi i midten av januar.