Hvis noen på 70-tallet hadde fortalt at vi i 2021 skulle ha et eget nettsted som het Faktisk.no, en organisasjon dannet av norske mediebedrifter for å sjekke om de fakta som presenteres er sanne eller ikke, ville man ristet undrende på hode. For det første hadde man ikke forstått hva man mente med «nettsted». Det er lett å glemme at internett først slo igjennom i første halvdel av 90 årene. Derfor var det heller ingen som kunne forutse at hvem som helst skulle kunne ta del i den offentlige samtale. Noe denne bloggen er et eksempel på.
Vi var vant til at den informasjon vi fikk gjennom aviser, radio og fjernsyn var noe vi kunne stole på. De norske avisene kunne nok ha slagside både til høyre og venstre, men de fakta vi ble presentert, var fakta vi kunne stole på. Det var en av redaktørens viktigste oppgaver å sikre sannhetsgehalten i sin avis. Var det overtramp her, ble det skikkelig rabalder.
I NRK var man seg dette ansvar veldig bevisst. Det som ble sagt skulle være etterrettelig. Hadde man sagt noe som viste seg å være feil, skulle det korrigeres omgående. Vi hadde en ledelse som mente NRK’s monopolstilling forpliktet oss stort.
Ingen kunne forutsi at med tiden skulle hvem som helst skulle kunne påstå hva som helst og dele det over hele verden. Ingen hadde vel i sin villeste fantasi trodd at vi skulle oppleve en amerikanske president som kalte veldokumenterte fakta, falske. Som påsto han hadde rekordmange tilhørere på innsettelsesseremonien, selv om billedbevis viste det motsatte. Og som da han ble konfrontert med billedbevis, hevdet at hans påstand om sin egen rekord var et «alternativt faktum.»
Etter suksessen med engelskserien Start, ønsket vi å satse på et nytt språkkurs. Motiveringen for Start-prosjektet hadde handlet om å gi dem som ikke hadde engelsk på skolen tilgang til det språket som hadde blitt nordmenns andrespråk. Når neste språkkurs ble spansk, var bakgrunnen at Spania var blitt vårt nye store ferieland. I første rekke Mallorca og Costa del Sol. Vi fikk tilbud om et BBC produsert fjernsynskurs, Por Favor. Dette brukte vi som stammen i et kurs som gikk over flere sesonger.
I tillegg hadde vi egne opptak i Spania, og programledere i studio i Norge. I tre år skulle jeg jobbe med prosjektet, og hadde de beste intensjoner om å lære meg litt spansk. Men dessverre, mitt manglende språkøre hindret meg i å nå målet. Det eneste jeg, av en eller annen grunn, husker er: La maleta negra. (Den svarte kofferten) Og hva nytte har jeg hatt av det?
Men minnerike reportasjeturer til Spania, ble det. Turer som inkluderte Fiera’en i Sevilla, de Andalusiske sletter, verdens eldste tyrefekterarene a Ronda, Alhambra i Granada og gode matopplevelser.
Men hva har innledningen om Fake News med dette å gjøre? Jo, nå skal du høre. Otto Nes har de fleste hørt om. Han var programdirektør for NRK Fjernsynet. Under ham satt Kristian Øgrim, bror til Otto Øgrim, han med Fysikk på roteloftet, og onkel til Tron Øgrim en av grunnleggerne av ml-bevegelsen i Norge.
Som programredaktør hadde Kristian Øgrim det redaksjonelle ansvar for alt som ble sendt i fjernsynet. Og som gammel lektor (en typisk bakgrunn for lederne i NRK på den tiden) tok han dette ansvaret meget samvittighetsfullt. Å bli kalt inn på teppet til Øgrim var ikke særlig hyggelig. Da hadde man gjort et eller annet galt. Det skjedde også for meg.
Sitt ned, Mørland. Det har kommet meg for øret at under Postkasseprogrammet for Por Favor forrige uke ble det presentert et falskt brev fra en innsender. Det var skrevet av dere.
Bakgrunnen er at våre lærere av erfaring vet at et spesielt språkproblem er gjennomgående for de fleste studenter på dette stadiet. Og siden formen på programmet er at man svarer på innkommende spørsmål, hadde vi kun formulert denne problemstillingen i form at et brev.
Det holder ikke. Sier man i NRK at man har fått inn et brev, er det fordi man har fått et brev. La det ikke skje igjen. Takk, det var alt.
Det skulle ikke være noen Fake News i NRK!
