Hjemme hos familien til Miriam.
I går var siste opptaksdag for Miriam og Sam program 3 her i Nairobi. Litt over klokken 4 kunne jeg si de rituelle ordene «It’s a wrap» som egentlig betyr å pakke ned, men som i denne sammenheng betyr at siste scene er tatt og godkjent. Effekten av ordene var applaus, omfavnelse og tårer. Her har 20 – 30 jobbet beinhardt i tre uker i 12 timers dager. …. Og vi kom i mål! Men det var ingen selvfølge. Jeg skal komme tilbake til alt vi fikk til senere. Nå vil jeg dvele litt ved alt som kunne ha hindret oss i å bli ferdig.
På den ene siden har du det som gjelder for alle lignende produksjoner. F.eks er du avhengig av at sentrale karakterer ikke blir syke. Hadde Miriam eller Sam blitt forhindret er det vanskelig å se hvordan vi kunne kommet i mål. De fleste andre karakterene kunne vi nok klart å skrive ut av historien.
Fra demonstrasjonene 25.juni. Foto AFP
På vår tredje opptaksdag kom nyheten om at demonstranter i Nairobi hadde satt parlamentet i brann. Hva ville nå skje? Det var tydelig at demonstrasjonene ville holde fram. Planen var å gjøre opptak på en rekke steder i Nairobi. Ville det være trygt? Produksjonsleder Shilla måtte hele tiden skaffe seg en oversikt over hvor det var trygt/utrygt å være. Det gjaldt både opptakssteder og reisestrekninger for crew og medvirkende fra og til jobb. Torsdag 27. juni var situasjonen så usikker at Shilla bestemte seg for å ta fri og forskyve opptakene en dag og i stedet jobbe søndag.
Bortsett fra dette fikk ikke urolighetene store konsekvenser. Men man hadde usikkerheten om hva som kunne komme til å skje. Jo, en ting til gjorde at vi måtte endre planene. Torsdag 4. juli skulle vi filme en bil som kom med rekrutten Chumbo til en terrorleir. Selve åpningsscenen i programmet. I siste scene i program 2 hadde vi sett denne bilen dra av gårde med Chumbo i baksetet. Vi måtte selvsagt ha den samme bilen på grunn av kontinuiteten og man hadde for lengst gjort avtale om det med bileier. Men så viser det seg at bileieren ikke tørr komme av frykt for at demonstranter ville tenne på. Det dekket ikke forsikringen. Det er jo bare å finne en lignende bil, tenkte jeg. Folkene i Art department sto i timer for å prøve å overtale noen til komme. Til slutt måtte vi innse at vi måtte omskrive starten …. uten bil.
Greit å vite. Om demonstranter tenner på bilen din, dekker ikke en vanlig bilforsikring det. Foto: Standard
En viktig grunn til at vi la opptakene til juni/juli, er at dette anses som sikre vintermåneder med minimalt med nedbør. Det var helt avgjørende for produksjonen siden 90% av opptakene skulle gjøres utendørs. Så er det bare det at klimaendringene ikke bare utspiller seg i Europa, minst like mye i Afrika. Da vi startet virket værprognosene rimelig sikre med kjølig og tørt vær.
Siste opptaksdag så jeg på yr.no at det var fare for noe nedbør på ettermiddagen, så jeg foreslo å gjøre noen endringer på opptaksrekkefølgen. I løpet av dagen skulle vi ha et opptak inne i et drivhus der man drev fram insektlarver. Jeg foreslo derfor å slutte med det. Og sannelig, ikke før vi hadde satt opp utstyret inne i drivhuset, kom de første dråpene. Og i dag er det skikkelig tordenvær og det ser ut til at det fortsetter dagene framover.
Ikke rart at stemningen var god da vi kom i mål … i tide. ... I morgen drar jeg hjem.
