Fjerde kapittel

Grunn til bekymring

Published 2. januar 2022

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men nå synes jeg tiden går så raskt at man likegodt kan tenke desennier, 10 år av gangen, når man ser seg tilbake.

Så hva var vi opptatt ved årsskiftet for 10 år siden, årsskiftet 2011/2012? Av de nære ting handlet det om smør. Det var så lite smør på slutten av året at et dansk TV-program samlet inn 400 pakker smør som ble sendt som nødhjelp til Norge.

Men det var nok av mer alvorlige ting som hadde skjedd. I mars 2011 var det store jordskjelvet i Japan som forårsaket tsunami, stenging av atomkraftverk og over 15 000 døde. I juli slo Anders Behring Breivik til med først sprengning i regjeringskvartalet (bare noen timer etter vi hadde gått forbi det på vei ut av Oslo) og deretter massekyting på Utøya.

Både Bin Laden og Gadafi ble tatt livet av. Joda, hadde vært et begivenhetsrikt år. Nok å bekymre seg over.

På hjemmefronten var det også store omveltninger. Bodil gikk av som pensjonist. Jeg drev med forberedelser til det jeg trodde skulle bli min siste TV-produksjon, huset i Oddekleiva i Lillesand ble solgt, og vi kunne ønske velkommen de første gjestene på vårt vertshus, Casa Karen i Italia.

Hva så 10 år før det, ved årsskiftet 2001/2002? En del var det å glede seg over. Håkon og Mette Marit giftet seg i 2001, men igjen det er de mørke minnene som tar mest plass, som terrorangrepet i New York 11.september. Gode grunner til bekymring.

En annen trist begivenhet var Linate-ulykken 8. oktober. Her mistet 110 passasjerer livet i SAS maskinen som kolliderte med et privatfly. 8 år senere skulle vi bli kjent med Evy som var stasjonssjef for SAS på Linate da ulykken inntraff. Hun var ansvarlig for oppfølgingen etter ulykken. Hun hadde sluttet i SAS og startet et vertshus i Nizza, Cascina Blon. Ulykken preget henne fremdeles sterkt. Bak Cascina Blon hadde hun plantet 110 oliventrær, ett for hver av de som omkom i ulykken.

Under vår 60 årsfeiring i 2009 bodde noen av gjestene på Cascina Blon hvor Evy hadde dekoreret med norsk flagg.

Årene rundt 2001 hadde vi gjennom flere turer vært på utkikk etter feriehus i Sør-Europa. Ennå skulle det gå noen år før vi fant fram til landsbyen Agliano Terme. I Lillesand var siste barn ferdig med videregående og begynt på folkehøyskole. NRK hadde bestemt seg for å legge ned Undervisningsavdelingen, og med det var Mørland Produksjon sin viktigste oppdragsgiver borte. Selskapet måtte reduseres og vårt store hus i Hesteheia ble unødvendig stort. Vi bestemte oss for å finne et mindre hus nede i sentrum av Lillesand.

Går vi ennå 10 år tilbake, til årsskiftet 1991/1992, kunne vi igjen se tilbake på et begivenhetsrikt år. Året 1991 var bare så vidt i gang før Gulfkrigen startet. Ny grunn til bekymring.

Rester av Berlinmuren. At den falt, trodde vi skulle bety en ny og fredfylt framtid. Foto Adobe Stock.

Etter at Berlinmuren falt i 1989 hadde verden begynt å se annerledes ut. Ved årsskiftet opphørte Sovjetunionen å eksistere. Hva ville alt dette bety?

Denne tiden representerte høydepunktet for Mørland Produksjon med flere ansatte, utvidelse av kontorlokaler og store produksjoner for NRK og flere nødhjelpsorganisasjoner.

Hva så om vi går ennå 10 …. Vi stopper der. Det får bli en annen gang.

Her sitter jeg på nyåret 2022, 72 år gammel, og lurer på om man burde bekymre seg mer for framtiden. Eller om man bare må konstatere at joda, det har alltid vært gode grunner til bekymring. Da er det kanskje like godt å fokusere mer på den lille tiden, det som skjer i dag, og det som skal skje i morgen.

Alfa og Omega

Published 24. desember 2021

Alfa og Omega

Så lenge det er negativt får vi være positive.

Så blir heller ikke denne julen slik vi hadde håpet. Pandemien sørger for at oppmerksomheten blir rettet mot alt annet enn julens budskap. På nettet sørger mediene for kontinuerlig oppdatering. Den ene dagen er det gode nyheter fra et eller annet forskningssenter, den neste er det pessimistiske utsikter fra en eller annen professor. Og vi trykker villig på artiklene og sørger for gode inntekter for nettaviser og andre nettaktører. Det hadde kanskje vært nok å bli oppdatert en gang i blant og ikke flere ganger om dagen.

I katakombene under Roma finner vi dette bildet fra ca år 300. Her holdt de forfulgte kristne til. For at de ikke skulle bli oppdaget, ga de derfor Jesus ulike navn og symboler, som en fisk, eller med de greske bokstavene Alfa og Omega, som er den første og siste bokstaven i det greske alfabetet. Tanken var at Jesus representerte begynnelsen og slutten.

Greske bokstaver kan altså brukes til litt av hvert, og nå er det den nye varianten av Covid 19 som har fått navn etter den greske bokstaven Omikron, nummer 15 i alfabetet.

Dagsrevyen hadde for noen dager siden et innslag om uttalen av virusvarianten Omikron. I innslaget møtte vi noen grekere som smilte av den norske uttalen. Bokstaven skal utales åmikrån og ikke med norsk o. Dette med o’en som vi her utaler feil, gjelder for øvrig de fleste Søreuropeisk land. Por Favor (navnet på den spanske språk serien jeg produserte på 70 tallet) skal utaler pår favår . I Frankrike uttales bynavnet Lyon Lyå.

I Italia er det det samme. O utales Å, som Nonna (bestemor) som uttales Nånna. Så da våre italienske venner leste Bodil, uttalte de Bådil. O utales nesten unntak som å.

Noe annet man skal være klar over, er at italienere ofte skifter på å sette fornavnet først eller sist. F. eks heter vinfirmaet til Lionello: Poderi Rosso Giovanni, der Giovanni er farens fornavn og Rosso familienavnet. Italienere flest vet umiddelbart hva som er et typiske italiensk fornavn og etternavn. Når de derimot ser et norsk navn, kan de lett ta feil. Flere syntes Bodil hørtes ut som et passende etternavn, så det gikk en stund før de forsto at jeg ikke uten videre kunne godta å bli kalt Mr. Bådil.

Skulle man få italienere til å utale navnet hennes riktig måtte hun ha skrevet Budil. U på italiensk uttales o. En murer, muratore uttales moratåre.

Har du lært deg O og U uttalen kommer du langt. Neste steg vil være å lære seg uttalereglene for C og G. Det er nok å bryne seg på.

*Utsikt fra Casa Karen for noen år siden.*

Snøen har lagt seg her i Larvik, og i Agliano håper de også på et godt snølag i løpet av vinteren. Dette ikke minst for vinmarken. Siden markene gjerne ligger i skråninger, renner regnvannet fort vekk, så det ikke får trukket ned i grunnen. Når snøen smelter, skjer det så sakte at vannet ikke renner vekk, men trekker ned til dy dypeste røttene.

Med disse refleksjonene ønsker jeg alle bloggvenner en God Jul og at han, den første og siste bokstaven i det greske alfabetet, vil komme sterkere tilbake når vi bare blir ferdig med den 15.

Leverpostei til julefrokosten.

Published 20. desember 2021

Leverpostei til julefrokosten.

Her kommer enda en juleoppskrift, for hva er vel en julefrokost uten en god hjemmelaget leverpostei? Leverpostei egner seg også godt som vertinnegave. Lag den i en brødform og del den opp i passe deler. Frys dem og ta dem opp når du skal bort til noen i romjulen.

Noe annet som hører til et frokostbord i julen er juleansjos. Helst de hele, så man må rense selv. Lenge trodde jeg det faktisk det var snakk om ansjos, men juleansjos er laget på brisling. Hvis noen sier at ansjos og brisling er det samme, kan du fortelle at Ansjos hører hjemme i Middelhavet og har det latinske navnet Engraulis encrasicolus, mens brisling fanges i Atlanterhavet og heter Sprattus sprattus.

I denne leverposteien går det imidlertid helt greit å bruke brisling (juleansjos).

Slik lager du en god leverpostei.

Dette trenger du:

Dette trenger du:
750 gr svinelever
200 gr spekk
200 gr sideflesk
1 stor løk
3 fedd hvitløk (valgfritt)
10 ansjosfileter 
1 ss hvetemel
4 egg
3 dl fløte
1 ts malt sort pepper
Noen skiver bacon

Dette gjør du:

Mange slakterbutikker, som her i Larvik, selger svinelever og spekk ferdig malt. Men først deler jeg sideflesket i store biter og kjører det en kort stund i en kjøkkenmaskin, uten at det blir for fin masse. Vi vil jo gjerne ha posteien litt grov. Ta så ut sideflesket.

Så kjører vi resten av ingrediensene i kjøkkenmaskinen og blander dette til slutt med det grovhakkede sideflesket.

Det er alltid vanskelig å beregne hvor mye salt som trengs. Start med en spiseskje. Ta så en teskje av den ferdige blandingen og bak det noen sekunder i en mikrobølgeovn eller i en stekepanne. Så er det bare å justere med mere salt om det trengs.

Jeg heller noe av blandingen i en ildfast form og dekorerer med noen biter bacon og laurbærblader. Den blir flott og sette fram til julefrokosten.

En brødform dekkes med bacon og fylles med resten av blandingen. Del opp den ferdige leverposteien og frys ned. Utmerket som vertinnegave.

Formene settes i vannbad og stekes på 200 grader til kjernetemperaturen viser 80 grader.

4K – Fra dampradio til sosiale medier

Published 19. desember 2021

4K – Fra dampradio til sosiale medier

For en uke siden kom vi forbi den nye elektrobutikken som hadde åpnet i kvartalet ved siden av. Veldig positivt at ikke alle de store spesialbutikkene legger seg utenfor sentrum. Så var det at Bodil kom på at vi vel burde få oss et nytt TV. Det vi hadde, hadde vi kjøpt brukt da vi flyttet hjem fra Italia. Selvfølgelig hadde de ha et knall åpningstilbud på et 65 tommer Panasonic med 4K, og siden Bodil hadde spart noen midler som kunne brukes….

Hjemme tenkte vi det bare var å koble til programboksen til Telenor (Te-We), men så enkelt var det ikke. Kabelen (HDMI) fra boksen til TV-apparatet viste seg ikke å være god nok for 4K, så nå må vi vente på ny kabel før vi får bilde i 4K kvalitet.

Billedkvaliteten har endret seg drastisk fra jeg begynte i NRK. Som nybakt producer var det kameraet over som var arbeidshesten i NRK. Det ga svart/hvitt bilde med en oppløsinger basert på 625 linjer. Da hadde utviklingen allerede gått langt fra den første fjernsynssenderen i London i 1926, med en oppløsning på 30 linjer.

Etter hvert fikk vi farger og kameraene ble mindre og lettere, men selv på 90 tallet kunne et bærbart kamera med opptager veie over 9 kg. Fremdeles har jeg problem i høyre albue etter bæring av den type kameraer. Etter tusenårsskiftet kom overgangen til digital TV, og med det muligheten til bedre billedkvalitet og lettere kameraer.. Nå beskrev man ikke lenger oppløsningen i antall linjer, men billedpunkter eller pixler. Det som tilsvarte den gamle billedkvaliteten ble beskrevet som standard (SD) med 480p, (punkter i høyden). Overgangen til digital TV ga mulighet til større oppløsning og snart kom (HD) High definisjon, 720p. Med det endret man også formatet fra 4:3 til 16:9, det vi kalte wide screen. TV Norge var de første som sendte i det nye formatet.

Innen 2010 var det gamle analoge sendernettet lagt ned, og alt var fra nå digitalt. De første HD sendingene hadde som sagt en oppløsning på 720p. Neste hopp ble en oppløsning på 1080p som går under navnet Full HD (FHD), og så det siste: Ultra HD (UHD) som også går under navnet 4K. Oppløsningen er på 2160 billedpunkter i høyden. Eller for å si det på en annen måte. Vi har hatt en reise fra da jeg startet i NRK med et bilde med totalt 300 000 billedpunkter til dagens over 8 millioner billedpunkter. Og det var altså disse 8 millioner billedpunkter min gamle kabel ikke maktet. Så nå venter jeg på ny kabel.

Mitt gamle Betacam kamera med sin 480p oppløsning veide over 9 kg og kostet mange hundre tusen kroner.

Under årets fiskefestival i Agliano Terme, ble Biz, presidenten i Barbera Agliano, intervjuet på direkten av italiensk fjernsyn, på direkten, med mobiltelefon i 4K, til noen tusen kroner. Litt av en utvikling!

Måtte til pers – Etterkrigsgenerasjonen Del 40

Published 16. desember 2021

Måtte til pers – Etterkrigsgenerasjonen Del 40

Foto Adobe Stock

For mange er julen sterkt knyttet til mattradisjoner. Slik var det også i mitt barndomshjem. Men det handlet stort sett om julekaker. Alle de syv slagene og gjerne flere. Jeg elsket berlinerkranser som smeltet i munnen. Pappa måtte ha goro. Når det gjaldt julemiddagen hadde mine foreldre tydeligvis ikke med seg sterke tradisjoner for hva man spiste, det endret seg etter stedene vi bodde. Og det var ikke få. Som tidligere fortalt flyttet vi mye, og julemenyen fulgte gjerne det som var vanlig på stedet, alt fra skinkestek, avkokt torsk på Sørlandet, kalkun da vi var i USA og ribbe på Østlandet. Men en ting var en gjenganger, fløte fiskepudding med hvit saus med reker, på første juledag.

Tradisjonen med å lage julepålegg, sto heller ikke sterkt hjemme. Jeg hadde vel en forestilling om at det var vanligere på bondegårdene. Men en ting skulle mor alltid lage, nemlig persesylte, en tradisjon jeg selv har fulgt så lenge jeg kan huske.

Sylte er en nordisk mattradisjon. Navnet sylte kommer fra gammeltysk, der sulten betyr i saltvann. I Norge og Danmark er det vanlig å bruke grisehode, mens man i Sverige brukte griselabber. Felles for Sverige og Danmark er at kjøttet gjerne blir kuttet i mindre biter, mens man i Norge lager skiver av kjøttet som legges lagvis.

I Sverige bruker man begrepet pressesylta som tilsvarer vår persesylte. Perse kommer av å presse og brukes også om andre retter som den bergenske persetorsk. Så vi snakker altså om noe som er salt og som har ligget i press.

Kanskje dette er opphavet til utrykket. .. måtte til pers.

Persesylte

Et halvt grisehode inneholder ikke alltid nok til å lage en god sylte. Derfor sper vi gjerne på med noe annet. Det vanligste er nok kalvekjøtt, men hønsekjøtt er også greit. Jeg hadde tilfeldigvis noe sideflesk liggende i fryseren, så jeg har brukt det.

Slik lager du persesylte

Dette trenger du:

½ grisehode
400 gr sideflesk, kalv eller hønsekjøtt
4 liter vann
4 ss salt
1 ss grovmalt pepper
1 bukett (persille, timian og laurbærblad)

Krydderblanding: 
1 ts malt ingefær
1 ts malt allehånde
2 ss salt
2 ts gelatinpulver

Saltlake
2,5 l vann
0,5 dl sukker
1,5 dl grovt salt

Dette gjør du:

Vask det halve svinehode og legg det i gryte med kaldt vann over natten. Hell av vannet og fyll i 4 liter vann slik at det akkurat dekker svinehode. Kok opp og skum av. Ha så i salt, pepper og bukett. Ha også i det ekstra kjøttet du har valgt, enten det er hønsekjøttet, kalv eller sideflesk. La hode trekke til det slipper benene. Det ekstra kjøttet hav gjerne mye kortere koketid. Hode tenger mellom 2,5 til 3 timer før det er helt ferdig.

*Grisehode med sideflesk og krydderbukett*

Ta hode opp men hold kraften varm i gryten. Skjær forsiktig av svoren og legg det for deg selv. Resten av kjøttet du fjerner kjøttet skjæres i skiver.

Du kan nå velge å skjære noen bånd av svoren som du bruker til dekor. Resten maler du i en hurtigkutter. Denne massen binde sylta sammen. Før la man gjerne et ekstra stykke svor som kokte sammen med hode og som ble brukt til dette. Da jeg ikke fikk tak i ekstra svor, tilsetter jeg litt gelantinpulver i krydderblandingen.

I en bolle legger jeg et håndklede og her legger jeg så kjøttet gradvis med krydderblanding mellom lagene.

*Deler av grisehode kan du skjære i skiver, resten kutter du i biter.*

Legg også litt av den malte svoren mellom. Så pakker du sammen og håndkledet og bind det sammen. Ha pakken i den kokende kraften og la den trekke ca 20 minutter. Ta pakken opp og legg den i press over natten.

Tidligere oppbevarte de sylten ved å legge den i en svak saltlake. Nå er det vanlig å fryse. Likevel velger jeg å la den ligge i saltlake opp til en uke for å få den riktige saltsmaken. Deretter deler jeg den og fryser ned i passe porsjoner. Saltlaken lager du lett ved å koke opp ingrediensene og deretter avkjøle den før du legger sylten oppi. Vel bekommen.

Verdens største sylte ble visstnok laget i Ålbæk i Nordjylland i 2014. Den var 103 meter lang og veide 535 kg.