Brian, fotograf, i aksjon.
Du koser deg vel i varmen, var en velment hilsen til meg her jeg holder på i Nairobi. Nei så men. Mens jeg ser at Norge har kunnet glede seg med sommervarme og att på til tropenetter, sitter jeg på gjestehuset og skriver med ytterjakka på. De sa at juli var vintermåneden her i Kenya, men at nattetemperaturen kryper ned mot 9 grader var mer eller kanskje mindre enn det jeg hadde forventet. Når du legger til at husene er uisolert og uten oppvarming og sengene er uten dyne, er det lett og tenke seg at man lengter etter norsk sommervarme. Egentlig burde jeg hatt med boblejakke. Mange i crewet stiller med det, eller har et masaiteppe rundt seg, eller begge deler. Heldigvis kommer varmen sånn litt ut på dagen.
Utfordringene er mange når man gjør uteopptak, ikke minst for lyden. Jeg har tidligere nevnt politiske kampanjer for en eller annen som ønsker å ble valgt som president, parlamentsmedlem eller guvernør under valget neste måned. De kommer med busser med megahøytalere som gjør et hvert opptak umulig. Denne uken hadde vi også problemer med et bryllup som holdt til i et telt like ved opptaksstedet. Det ble lange forhandlinger om å dempe musikken mens vi gjorde opptak. Og sannelig fikk de til en form for avtale, slik at lydmannen sendte sms til DJ’en som dempet musikken når vi trengte det.
Det er ikke bare lyden som har utfordringer. At vi valgte opptak i juli, handlet også om å sørge for mest mulig overskyet vær. Full sol under opptak er nemlig et problem her i Afrika. Kamera har nemlig problemer med den mørke hudfargen. Direkte sollys gjør det ekstra vanskelig. Det er mulig å løse det. Vi kan sette opp store solfiltre over motivet, om det ikke er for stort område. Men det er tidkrevende, og gir ofte begrenset effekt. Derfor valgte vi å gjøre opptak nå hvor det stort sett er overskyet. Det går gjerne greit, i hvert fall fra morgenen av, men ofte begynner det å sprekke opp utover ettermiddagen.
Så, er det ikke en kampanjebuss, et bryllup eller et fly fra Wilson Airport som ligger like ved, kan du være sikker på at skydekket sprekker opp, og solen dukker opp.
Vi ønsket å bruke denne plassen, ved stolpen, for opptak. Det viste seg at dette var den faste plassen for en av gjengene i Huruma. Så den kunne vi ikke uten videre benytte oss av. Her forhandles det med «The leader of the Base», og tillatelse ble gitt.
Denne uken ble vi ferdig med opptakene i Huruma slum, eller Huruma Village, som de helst ville omtales som. Da vi reiste takket vi den gamle sjefen for landsbyen for all hjelp,og håpet vi ikke hadde skapt for mye styr. Nei, dette hadde vært en fin tid, mente han. Det hadde vært så få fulle av landsbyens menn disse dagene, sa han. Grunnen var at når vi trengte noen statister til opptakene, brukte vi noen som sto i nærheten. Så fikk de noen dollar for jobben. Så i frykt for ikke å være aktuelle kandidater, holdt de seg heller edrue.
