Forsiden av boken til fjernsynsserien Det store samspillet. Forfatter var Ragnar Frislid.
På 70-tallet startet en gryende miljøbevissthet. Ennå skulle det gå lang tid før FN’s klimapanel leverte sin første rapport i 1990. Foreløpig handlet det om forurensing, artsmangfold og sur nedbør uten at man var så opptatt av det store bildet.
Jeg har tidligere fortalt at jeg var med på et av de første medieprosjektene rundt miljø. Den siste alke.
II 1975 startet jeg serien Hagen Vår sammen med Dagfinn Tveito og Pio Larsen. Jeg hadde ansvar for prosjektet i nesten 10 år. Vi tenkte at om man får folk interessert i hage og hagedyrking, vil de være mer mottagelig for ulike miljøperspektiv. Miljøtema ble da også mer og mer inkludert i programmene de årene vi holdt på.
1976 ble det besluttet å starte arbeidet med en større satsing om temaet økologi. Jeg tror faktisk det var den serien som introduserte begrepet økologi for folk flest i Norge. Tittelen ble Det store samspillet. Faglig ansvarlig var professor i botanikk Eilif Dahl, og professor i zoologi Rolf Vik. De var noen av de fremste økologene i landet på den tiden. Det var en god del skepsis blant norske vitenskapsfolk mot det nye faget. Man mente samspillet var for komplisert og uoversiktlig til å kunne innfri kravene til vitenskapelig metode. Det ville bli for mye synsing. Både Dahl og Vik var opptatt av utfordringene det nye faget hadde. De mente likevel at til tross for alle metodiske utfordringer, ville dette nye faget trolig bli noe av det viktigste forskere ville komme til å drive med.
Til serien ble det laget bok og brevkurs samt arrangert studiesirkler. Målet for alt var å vise hvordan alt i naturen henger sammen. Helt til slutt pekte man på hvordan menneskene kunne forstyrre dette samspillet. Kunnskapen om utfordringene med de store globale klimaendringen lå imidlertid ennå fram i tid. Da var vi mer opptatt av overbefolkning, forurensing av havet, sur nedbør, og dyr og plantearter som forsvant.
Da Arne Okkenhaug, som hadde vært leder for voksenopplæringen i Opplysningsavdelingen, omkom i flyulykken i 1975, ble det bestemt at Voksenopplæringsavdelingen, som bare hadde vært Okkenhaug og meg, skulle flyttes.
Hans Julius Birkrem som hadde var leder for Skolefjernsyn, ble sjef for en ny avdeling som het Undervisningen. Den skulle drive med program for både skole og voksenopplæring. I tillegg ble det opprettet en egen stilling som radioprodusent innen voksenopplæring. Vår lille voksenopplæringsavdeling fikk en egen brakke i Gydas vei.
Det vil si; det var et kontor til. Richard Herrmann var en kjent radiostemme fra London. Han hadde tidligere jobbet ved Reuters’ europeiske avdeling i London. Fra 1964 var han NRKs korspondent i England fram til 1977. Da kom han hjem til Norge satt han på kontoret over gangen for meg og hadde ansvar for planlegging av NRK P2