Mine morsomme helter: Victor Borge, Louis de Funès og Tor Erik Gunstrøm.
En god latter forlenger livet, heter det, og mediene har gjerne forsøkt å bidra til en slik helsegevinst. For hvor befriende er det vel ikke å kunne gi seg over i en sprudlende latter så tårene triller. Det første riktige morsomme jeg husker, var ablegøyene til onkel Kristian. Det handlet ikke om vitser med overaskende poeng, men improviserte kommentarer og utrerte ansiktsuttrykk.
Når jeg tenker etter, lignet onkel Kristian ganske mye, både i utseende og form for humor, på en av de største, nemlig Victor Borge. Den jødiske pianisten som rømte fra Danmark rett før krigen og ble megastjerne i USA. Borge var en av de første komikerene jeg så på fjernsyn, rundt 1960.
I oktober 1999, 90 år gammel, bare et år før han dør, holdt han sin siste konsert i Norge, I Oslo konserthus. Sammen med pappa som var en stor fan, Bodil og mine to sønner, fikk jeg oppleve ham live.
En annen som hadde noe av den samme type humor, timing og mimikk , var den franske komikeren Louis de Funès. Under hans filmer kunne jeg få latteranfall så jeg ramlet ned mellom benkeradene på kinoen. Det gikk en historie om en som fikk hjertestans av et latteranfall under en av hans filmer. Jeg tror det så gjerne. Mine barnebarn elsker å se hans gamle filmer, ikke fordi de synes de er så morsomme, men fordi de elsker å se bestefar brekke seg av latter.
En annen komiker som har dette naturlige med timing og ansiktsuttrykk, er Tor Erik Gunstrøm. Da vi bodde i Italia, hadde han feriebolig i nabobyen. Det ga oss sjansen til å oppleve ham på nært hold. Og han er bare morsom. Selv de mest trivielle hendelser blir til god humor. Som da han og hans svigerfar hadde gått til gudstjeneste i landsbyens kirke. Som vanlig under en katolsk messe hilser man på dem rundt seg, før nattverden, ved å ta hverandre i hendene og sier «Pace» (fred). Tor Erik og svigerfaren, med sitt svært begrensede italienske ordforråd trodde de bare var hyggelige og presenterte seg, så de hilste blidt tilbake «Tor Erik Gunstrøm». Tanken hadde slått ham at om noen fra landsbyen kom til Norge og deltok i norsk gudstjeneste, kunne det hende at de, når sidemannen tok en i hånden og sa «Guds fred», så svarte de «Tor Erik Gunstrøm».
Hva som oppleves som morsomt, forandrer seg gjennom tiden. Det er ikke mange av dagens komikere jeg synes er virkelig morsomme. Jeg kan humre, smile og la meg underholde, men det å kunne le sånn helt hemningsløst, det skjer ikke ofte lenger.
Skjermdump NRK Radio.no
Derfor er det så hyggelig når en av mine favoritter kommer opp med noe nytt, og det har nå skjedd. Rune Nilson har lang fartstid i media. Under perioden med radiokanalen Kanal24 var vi en kort periode kollegaer. Han hjalp oss bl.a. med å lage jingler til sendingene våre. Etter Kanal24 perioden var han tilbake i NRK og skapte serien Lønsj, der han kunne utfolde seg med alle sine personligheter og stemmer som samen Jan Olsen og sørlendingen Ansgar Waldermarsen. Nå har han startet ny podkast som heter Radio Utslagsnes. Godt å få le så tårene triller igjen.