En misforståelse

Postkort fra Stabburet Matcenter i Fredrikstad. Det åpnet i 1962 av Gunnar Nilsen (Stabbur-Nilsen). Øverst til venstre hele bygget med butikken i første, Gryten i andre og Stabbur-loftet på toppen. Oppe høyre: Interiør butikken, Nede venstre: Gryten. Nede høyre: Stabbur-loftet.

Noen har lurt på om jeg er utdannet kokk. Det er jeg ikke, kun en glad amatør. Det vil si, for å være helt nøyaktig har jeg jobbet som kokkeassistent, selv om det i utgangspunktet var en misforståelse.

Det var sommeren 1967 og min venn Harald og jeg hadde fått sommerjobb i butikken til Stabburet Matcenter i Fredrikstad. (Det ble nemlig fra starten skrevet med c). Butikken var på den tid Norges største matbutikk med en god del egenimporterte varer. Over butikken hadde Stabbur-Nilsen lagt en kafeteria, Gryten, og på toppen restauranten Stabbur-Loftet.

Vi hadde fått sommerjobb i butikken, trodde vi. Ved en misforståelse hadde butikksjefen gitt jobben til noen andre. «Men jeg har hørt de trenger noen ovenpå» Det er sikkert bare en måte å bli kvitt oss på, tenkte vi, men gikk likevel opp. Da vi sa vi var sendt opp for jobb, sa en lettere stressa kjøkkensjef at vi bare måtte se å få skiftet, og sendte oss inn på et lager. Der lå det pepitarutede bukser, dobbeltspente kokkejakker og kokkehatter i ulike størrelser.  Vi så på hverandre. Dette må jo være en misforståelse. Men la oss ta dem på, så går vi inn og forklarer at vi ikke er kokker. «Dette har jeg ikke tid til» sa en enda mer stresset kjøkkensjef da vi kom ut. «Har dere vært på kjøkken før?» «Jo, men ikke…» «Uansett må dere hjelpe oss i dag, så får vi se. Du..» han pekte på Harald «..går i grillen. Han typen der vil vise deg. Og du..» han pekte på meg  «setter i gang å steke 40 kg karbonader»  Så gikk han. Vi ble der den sommeren og lærte en masse. Vi hadde også noen vakter i restauranten oppe.

Dette var på den tiden da man serverte god tradisjonskost. Karbonadekaker, svinestek og stekt sei med løk. Men også nykommere som wienersnitsel, flyndrefilet og hamburger med pommes frites.

Til friteringen brukte vi gullolje. Sølvolje var ikke godt nok. Da jeg spurte hva som var forskjellen, måtte de undersøke. Sølvolje var soyaolje og gullolje var peanøttolje. Det var oljen med det høyeste flammepunkt og ga en fin gyllen overflate.  Bruker fortsatt bare «gullolje» til fritering.

Hamburgerdressing

Her skal du forresten få den opprinnelige hamburgerdressingen vi laget. Hamburgerdressingene som du kjøper nå, og som brukes av ulike fastfoodkjedene, er variasjoner av Thousand Island dressing. En saus som opprinnelig kommer fra området Thousand Island på grensen mellom USA og Canada.   I den opprinnelige form skulle den inneholde: majones, sitronsaft, finkuttet paprika, Worcestershire saus, sennep, chili saus og tomatpuré.  Stabburets hamburgerdressing, var noe helt annet.

Stabburets opprinnelige hamburgerdressing.