Foto Adobe Stock
For mange er julen sterkt knyttet til mattradisjoner. Slik var det også i mitt barndomshjem. Men det handlet stort sett om julekaker. Alle de syv slagene og gjerne flere. Jeg elsket berlinerkranser som smeltet i munnen. Pappa måtte ha goro. Når det gjaldt julemiddagen hadde mine foreldre tydeligvis ikke med seg sterke tradisjoner for hva man spiste, det endret seg etter stedene vi bodde. Og det var ikke få. Som tidligere fortalt flyttet vi mye, og julemenyen fulgte gjerne det som var vanlig på stedet, alt fra skinkestek, avkokt torsk på Sørlandet, kalkun da vi var i USA og ribbe på Østlandet. Men en ting var en gjenganger, fløte fiskepudding med hvit saus med reker, på første juledag.
Tradisjonen med å lage julepålegg, sto heller ikke sterkt hjemme. Jeg hadde vel en forestilling om at det var vanligere på bondegårdene. Men en ting skulle mor alltid lage, nemlig persesylte, en tradisjon jeg selv har fulgt så lenge jeg kan huske.
Sylte er en nordisk mattradisjon. Navnet sylte kommer fra gammeltysk, der sulten betyr i saltvann. I Norge og Danmark er det vanlig å bruke grisehode, mens man i Sverige brukte griselabber. Felles for Sverige og Danmark er at kjøttet gjerne blir kuttet i mindre biter, mens man i Norge lager skiver av kjøttet som legges lagvis.
I Sverige bruker man begrepet pressesylta som tilsvarer vår persesylte. Perse kommer av å presse og brukes også om andre retter som den bergenske persetorsk. Så vi snakker altså om noe som er salt og som har ligget i press.
Kanskje dette er opphavet til utrykket. .. måtte til pers.
Persesylte
Et halvt grisehode inneholder ikke alltid nok til å lage en god sylte. Derfor sper vi gjerne på med noe annet. Det vanligste er nok kalvekjøtt, men hønsekjøtt er også greit. Jeg hadde tilfeldigvis noe sideflesk liggende i fryseren, så jeg har brukt det.
Slik lager du persesylte
Dette trenger du:
½ grisehode 400 gr sideflesk, kalv eller hønsekjøtt 4 liter vann 4 ss salt 1 ss grovmalt pepper 1 bukett (persille, timian og laurbærblad) Krydderblanding: 1 ts malt ingefær 1 ts malt allehånde 2 ss salt 2 ts gelatinpulver Saltlake 2,5 l vann 0,5 dl sukker 1,5 dl grovt salt
Dette gjør du:
Vask det halve svinehode og legg det i gryte med kaldt vann over natten. Hell av vannet og fyll i 4 liter vann slik at det akkurat dekker svinehode. Kok opp og skum av. Ha så i salt, pepper og bukett. Ha også i det ekstra kjøttet du har valgt, enten det er hønsekjøttet, kalv eller sideflesk. La hode trekke til det slipper benene. Det ekstra kjøttet hav gjerne mye kortere koketid. Hode tenger mellom 2,5 til 3 timer før det er helt ferdig.
Ta hode opp men hold kraften varm i gryten. Skjær forsiktig av svoren og legg det for deg selv. Resten av kjøttet du fjerner kjøttet skjæres i skiver.
Du kan nå velge å skjære noen bånd av svoren som du bruker til dekor. Resten maler du i en hurtigkutter. Denne massen binde sylta sammen. Før la man gjerne et ekstra stykke svor som kokte sammen med hode og som ble brukt til dette. Da jeg ikke fikk tak i ekstra svor, tilsetter jeg litt gelantinpulver i krydderblandingen.
I en bolle legger jeg et håndklede og her legger jeg så kjøttet gradvis med krydderblanding mellom lagene.
Legg også litt av den malte svoren mellom. Så pakker du sammen og håndkledet og bind det sammen. Ha pakken i den kokende kraften og la den trekke ca 20 minutter. Ta pakken opp og legg den i press over natten.
Tidligere oppbevarte de sylten ved å legge den i en svak saltlake. Nå er det vanlig å fryse. Likevel velger jeg å la den ligge i saltlake opp til en uke for å få den riktige saltsmaken. Deretter deler jeg den og fryser ned i passe porsjoner. Saltlaken lager du lett ved å koke opp ingrediensene og deretter avkjøle den før du legger sylten oppi. Vel bekommen.
Verdens største sylte ble visstnok laget i Ålbæk i Nordjylland i 2014. Den var 103 meter lang og veide 535 kg.
Tennene løper i vann……
Merkelig nok mener jeg det heter pressasylt der jeg kommer fra. Men jeg er slett ikke ukjent med perse – eller pers (du vet, vi er gode til å kutte endinger i Trøndelag…) Alle husholdninger har naturligvis “persjarn”! Hvordan skulle en ellers beholde rette og fine “persbretto på finbroka”? Jeg er redd for at de fleste i hjembygda mi nå sier strykjarn/strykejern og ikke persjarn…. Mon tro buksepressen likevel blir like skarp..??
Takk for “skrivelsen”!