Et liv er satt sammen av mange små og store historier, … eller kapitler. Så langt har jeg tatt for meg barneår, arbeidet med media, matinteresse og årene i Italia. Men det finnes også andre historier, et av disse handler om kaffe.
Vi skal tilbake til 90 tallet. Interessen for kvalitetskaffe og kaffebarer hadde akkurat startet i Norge. Bodil, som jobbet i en arbeidsmarkedsbedrift i Lillesand, hadde jobbet med å finne aktiviteter for kvinnelige deltagere. Da kom ideen om en gavebutikk som opptreningssted opp. Allehånde ble et kjent landemerke i den lille kystbyen. På den tiden var det vanlig å inkludere kvalitetskaffe som en del av tilbudet i en gavebutikk. Hun fikk avtale med Solberg og Hansen i Oslo, en av de største kvalitetskaffegrossistene i Europa. De hadde kurs for sine kunder, og Bodil kom entusiastisk tilbake etter et slikt kurs. Det var ledet av Alf Kramer, en nestor i kaffe her til lands. Og med dette var interessen for kaffe født hos oss begge.
Etter hvert som vi lærte om alle de prosessene en kaffebønne må gjennom fra plante til kopp, slo det oss at tiden fra den den rå bønnen er brent, til blir malt og traktet, utgjør det største kvalitetstapet for kaffe. Fram til midten av forrige århundrene hadde da også de fleste norske byer kaffebrennerier som alltid sørget for nybrent kaffe. Så kom den store rasjonaliseringbølgen som slo sammen matgrossister som tidligere hadde blandet og brent sin egen kaffe. Hermetikken fikk sitt inntog, også på kaffe. Kaffen ble brent sentralt, og hermetisert i plastposer. De fleste synes det var greit nok. Men mens resten av hermetikkeventyret forsvant, hvor mye hermetikkmat har du kjøpt den siste måneden?, – har kaffeprodusentene klart å holde på hermetisering av sine produkter. Men det blir aldri det samme som fersk nybrent kaffe. Det var denne bevisstheten som vokste fram på 90tallet. Kaffen skulle være så nybrent og nymalt som mulig.
Det var da ideen til Morland Coffee ble født. Det å lage en ordning som gjorde at tiden fra brenning til trakting ble redusert til et minimum. Vi mente det beste ville vær en abonnementsordning, der kundene fikk sin nybrente kaffe i portkassen hver 14. dag. På internett skulle de så hele tiden finne ut hvilken kaffe de ønsket. Solberg og Hansen syntes ideen var god og ble med som leverandør.
Nå var det min tur å lære det jeg trengte å vite om kaffe. Med Alf som veileder fikk jeg flere kurs og opphold ved brenneriet. Her fikk jeg følge prosessen fra mottak av råkaffe, kontroll av kvaliteten og brenning.
Deretter skulle markedsføring planlegges og brosjyrer produseres.
Fortsettelse følger.