Vi er på hytta i Seljord. Det har gått over en måned siden sist jeg la ut noe på bloggen. Jeg skrev da at jeg ville ta en pause til denne krigen var over. Som så mange andre hadde jeg vanskelig å fatte at Europa på nytt var kastet ut i krig. Samtidig regnet vi med det hele ville være over i løpet av kort tid. Den enorme russiske krigsmaskinen måtte da lett nedkjempe den mye mindre ukrainske hær. Så feil kunne vi ta. Ikke var det raskt over og ikke klarte russerne å hamle opp med et patriotisk forsvar. Det jeg trodde skulle være noen ukers bloggpause har blitt til 6 lange uker.
Etter en lammende første periode med depresjon og oppgitthet, måtte jeg etter hvert innse at om bloggen skulle leve videre, måtte jeg rett og slett starte opp igjen. Dette ble ingen Krim-invasjon som var over i løpet av dager. Dette vil kunne ta måneder, kanskje år.
Mange av tankene man hadde under den kalde krigen kom tilbake. Ikke minst da russerne begynte å true med atomvåpen. På nytt kom spørsmålet: kan Norge bli involvert? Hva da? Har vi nok nødproviant i huset? Hva med drikkevann og batterier… Ja, selv hytta, her jeg nå sitter, var med i funderingene. Godt å ha et sted man kan reise til om…..
Men så går tiden. Og selv om grusomheten ikke blir mindre, øker den følelsesmessige avstanden, og vi er i gang med å se framover. Sånn sett er jeg utrolig heldig som har året fult med spennende prosjekter.
Om litt over en uke drar jeg for andre gang til Nairobi for å forberede opptakene i juni/juli. Jeg har skrevet om prosjektet før. Nå jobbes det hardt med å fylle alle rollene. Etter en første sortering som de har gjort der nede, har jeg fått oversendt opptak av aktuelle kandidater. Mange har erfaring innen film og TV. Når jeg kommer ned nå, skal jeg gjøre en endelig utvelgelse. Det samme gjelder opptakssteder. Egne speidere har dratt rundt for å finne egnede locations. Det ser lovende ut.
Jeg har tidligere fortalt om Barbera Fish Festival i Agliano Terme i Piemonte, der vi bodde i flere år. Det er en festival som kombinerer barbera vin, som landsbyen er kjent for, og norsk hvit fisk, først og fremst torsk. Årets festival går av stabelen 7.-9. oktober. Nå jobbes det med innhold, herunder gjestende kokker og annet programinnhold. Fremdeles er jeg involvert. Vi håper snart å kunne fortelle om de viktigste programpunktene.
Både filmen i Nairobi og festivalen i Agliano handler om planene framover. Bloggen må imidlertid ikke glemme utgangspunktet, det å mimre rundt innholdet i et levd liv. For ikke mange dager siden traff jeg denne mannen. Han bor i Horten. I store deler av kafferverden omtales han bare som Mr. Coffee. Her hjemme vet de færreste hvem han er. Navnet er Alf Kramer. I en lang periode var han en viktig samarbeidspartner i et av mine største prosjekter: Morland Coffee. Et prosjekt som inneholdt vertskap for nobelprisvinnere, innslag på Dagsnytt 18, konsert med Sissel Kyrkjebø i Oslo konserthus, reiser til Øst-Timor,og en lang rekke andre morsomme minner. Men ikke minst, hvem er denne Alf Kramer? Nok å skrive om i tiden framover.