Så skulle Europa nok en gang bli kastet ut i krig. Minnene fra den kalde krigen med angrepet på Ungarn i 1956 og Tsjekkoslovakia 1968 er ennå levende. Et fritt land er angrepet bare fordi «det er fritt».
Det føles litt galt å mimre om gode, gamle dager her på bloggen, mens mennesker dør og lider i vårt nabolag. Jeg tar derfor en pause i skrivingen til denne krigen er over.
Jeg kan likevel ikke unngå å reflektere over at krig, terror, sult og lidelse foregår uavbrutt, et eller annet sted på jorden. Noe vi har lett for å lukke øynene for. Nå har det kommet nærmere.
Vi håper naturligvis at krigen i Ukraina ikke blir langvarig, men det er ikke lett å være optimistisk.
May the Good Lord have mercy on us!