Press "Enter" to skip to content

Kanskje du burde ta en prat med psykiateren – Fra dampradio til sosiale medier

1

Foto Ukjent. Oslo Museum. Marienlyst på 70 tallet. Opplysningsavdeling fylte halve brakken nede til venstre.

I den lille Opplysningsavdelingen var over halvparten programledere og datidens superkjendiser i Norge. En slik eksponering hadde man ikke all verdens erfaring med på den tiden. Mange hadde utfordringer når arbeidspresset og kritikken ble for stor.  Da jeg startet i Opplysningsavdelingen husker jeg at en eller annen fortalte meg at media er en streng og utakknemlig herre.

«… I løpet av et eller to år får de fleste her enten magesår eller et opphold på Lovisenberg Psykiatriske avdeling.»

Jeg skulle erfare at det ikke helt var tatt ut av lufta. Som tidligere fortalt, gikk også jeg på en smell etter en barnepsykologiserie som fikk mye kritikk. Men det ble verken magesår eller opphold på Lovisenberg. Kanskje jeg klarte meg så bra fordi jeg var blitt herdet gjennom tøffe år i barndommen.

Litt hjelp trengte jeg. Og det fikk jeg, som så mange andre, hos bedriftslegen Ida Nakling. En godmodig morsfigur som nok visste det meste om hva det innebar å jobbe i et nytt media på 70tallet.

Mange år senere skulle jeg på nytt banke på fru Naklings kontordør.

Hva kan jeg hjelpe med?

I natt våknet jeg av at det krøp larver ut av kroppen.

Bedriftslegen så lenge på meg.

Vi har en psykiater på vakt her i dag. Jeg tror kanskje vi skal ta en tur inn til ham.

Nei, det er ikke noe jeg innbiller meg. Se her. Så brettet jeg opp ermene så to små sår kom til syne.

Jeg har fått tre kviser på skulderen som har begynt å klø.. og i natt begynte det å svi skikkelig … Så fikk jeg kona til å klemme på dem og ut kom levende larver.

Har du vært ute og reist?

Jeg kom hjem fra Aten for noen dager siden.

Nå ble fru Nakling virkelig interessert. Dette var noe annet enn frustrerte og livstrøtte kjendiser. Hun hentet fram et oppslagsverk om tropiske sykdommer og begynte å ramse opp den en uhyggelige muligheten etter den andre. Til slutt ga hun opp og ringte Tropemedisin på Oslo Helseråd.

Om jeg hadde larven med meg?

Nei, den ble lagt på nattbordet.

Om jeg kunne hente den å levere den nede på Tropemedisin.

Foto Wikipedia, Larven til Cochliomyia.

Etter noen dager ringte de fra avdelingen. Det var litt uheldig at jeg hadde presset ut larven  så tidlig. Den hadde ikke fått utvikle seg så mye at man sikkert kunne  bestemme arten, men de var temmelig sikker på at det var larven fra en flue som het Cochliomyia.

Men den finnes ikke i Europa. Du må ha fått den i Afrika.

Der har jeg aldri vært. Som sagt har jeg de siste månedene kun vært i Hellas.

Merkelig. Interessant. Jeg må få all informasjon om hvor du var i Hellas.

Jeg tror nok han så seg selv som forfatter av en fagartikkel om at Cochliomyia hadde immigrert til Europa.

Det var nesten så man kunne høre skuffelsen da han ringte noen dager senere.

Jeg tror vi har oppklart mysteriet. Det viser seg at de flyet du kom hjem med, opprinnelige hadde startet i Beirut, og bare mellomlandet i Aten. Og i Midtøsten finnes Cochliomyia.

Da var jeg ikke lenger så interessant .

  1. Margaret

    Det er herlig å lese og kunne sitte og humre over alle dine refleksjoner og minner. Vel skrevet 🙂 Tusen takk !

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *