Denne politistasjonen skal vi bruke til opptakene juni/juli neste år.
Da har jeg nettopp kommet tilbake fra ny befaring i Nairobi for 3. film i serien om Miriam og Sam. Produksjonsselskapet hadde funnet en rekke aktuelle steder jeg måtte sjekke. Mange av stedene var knyttet til hva som skal skje med Sams venn Chumbo. I slutten av program 2 ser vi ham dra av sted i en bil. Han tror han skal til en gjeng som driver med litt kriminalitet og leve det gode liv. Det skal vise seg at han er lurt inn i en terrororganisasjon og ender opp i en treningsleir for terrorister. Så følger vi hans liv i leiren og hans forsøk på å rømme.
I denne skogen skal vi bygge en treningsleir for terrorister. Til venstre DOP (Director of photography) Bryan og til høyre AD (Art director) Tony som vil ha ansvar for å bygge leiren.
Radikalisering er en av de store utfordringene for afrikansk ungdom og et av 3. programs hovedtema. Målet med filmen er også for dette tema, at ungdommene ser hva som står på spill og gjør egne aktive valg.
Nå har jeg som mål å skrive et første manusutkast før nyttår. Så blir det nok en ny reise for blant annet å caste nye roller i april/mai. Mange av skuespillerne vi hadde med i program 1 og 2 er også tenkt med i denne produksjonen, og heldigvis var alle ledige i opptaksperioden, som er satt til fra midten av juni til midten av juli neste år.
Første forsøk
Jeg har tidligere nevnt at ideen til Miriam og Sam ble opprinnelig utviklet rundt 2014. Da handlet det i hovedsak om HIV. Vi kom langt i planleggingen, men fikk aldri penger nok til produksjon. Som nå var det snakk om både en engelsk og fransk versjon. Men mens vi nå tar opp på engelsk og dubber fransk tale, hadde jeg den gang en ide om å finne skuespillere som kunne såpass godt både engelsk og fransk, at vi kunne spille inn begge versjoner med samme skuespillere.
Vi fant en gutt som passet utmerket, gikk på internasjonal skole i Nairobi, var fra Togo og behersket både fransk og engelsk. Det var en gammel kollega av meg, Marit B. Koldstadbråten, som hadde startet et bistandsprosjekt for døve barn, som hadde ansatt faren til denne gutten som leder for prosjektet.
Det var etter hvert blitt et betydelig prosjekt Marit hadde skapt med midler fra Norad. Så skjedde det som dessverre noen ganger skjer i slike prosjekter. Det viste seg at denne lederen for prosjektet hadde underslått betydelig midler, noe som førte til at Norad trakk sin støtte. Dette skjedde rundt 2017. Det var tungt for Marit. Personlig tapte hun penger i prosjektet, men det var ikke det verste. Hva skulle skje med alle de døve barna de hadde tatt ansvar for, og de ansatte? Hun kunne ikke gi seg, og sakte med sikkert bygget hun opp en ny organisasjon, der all støtten kommer fra givere i Norge, skoler, bedrifter, bruktbutikker o.l.
Marit og meg foran en del av senteret hun har skapt utenfor Nairobi.
Jeg besøkte henne og hennes nye daglige leder Geoffrey mens jeg var i Nairobi. Det er imponerende hva hun har klart. Bygget en nye internatskole for 150 døve barn med 43 ansatte og klarer å finansiere både drift og nye bygg. Senteret ligger i Isinya, sydvest for Nairobi.
Hurra for Marit!
Du kan lese mer om prosjektet hennes her https://deaf-aid-isinya.no/