27 juli i år sto denne artikkelen i den italienske avisen Il Messaggero:
….. her er de 7 begivenhetene du ikke må gå glipp av å markere i dagboken din. Fra Palio i Asti til pølsefestivalen i Bra, opp til Barbera-fiskefestivalen i Agliano og White Truffle Fair i Alba: sommerturistsesongen i nedre Piemonte dobles, og utvides også til høsten med mange kultur- og mat- og vin aktiviteter…..
Det er veldig hyggelig hvordan festivalen vår har vokst i disse 10 år.
Apricena på Casa Karen
Nå er jeg tilbake i Larvik etter årets festival. Dermed er Barbera Fish Festival behørig feiret 10 år etter starten. Først med Barbera event i Oslo i mars, så selve festivalen 11. – 13. oktober 2024. Årets festival startet på tradisjonelt vis med apricena på Casa Karen. Stedet er jo solgt. Men våre venner Berit og Sigurd, som nå eier stedet, lot oss ha den tradisjonelle samlingen med alle sentrale aktører onsdag kveld: borgermester, kokker og kokkeelever fra Norge, ledelsen på kokkeskolen og festivalledelsen.
Dette er historien om Barbera Fish Festival.
I 2013 bestemt noen av de unge vinbøndene i Agliano seg for å danne en assosiasjon, Barbera Agliano, for å promotere stedet og vinen. Lionello var sentral i dette. Et par dager etter stiftelsen kom han på besøk og lurte på om jeg hadde en ide for en ny festival som ikke lignet på de andre i området. Jeg mente kombinasjonen Barbera og torsk kunne være en god ide. Vi funderte litt fram og tilbake. Lionello presenterte ideen for de andre i Barbera Agliano, og man bestemte seg for å prøve. Nå var jobben å finne sponsorer som kunne støtte oss. Jeg dro hjem for vinteren og brukte tiden til å kartlegg mulighetene. Det var raskt tydelig at om vi fikk med Det Norske Sjømatrådet, var mye gjort. Sjefen for Sjømatrådet i Italia het Merete Kristiansen. Vi fikk til et møte, men det startet ikke bra. Det var tydelig hun var skeptisk til ennå en norsk fiskefestival, og til og med i en bitte liten landsby. Men ved å argumentere for at det ville være et spennende og medievennlig prosjekt, gikk hun med på å prøve. Hun var fortsatt litt skeptisk da vi fortalte at landbruksdepartementet i Torino hadde stilt sitt presserom til disposisjon for lanseringen. Det pleide sjelden komme noen pressefolk på slike evenementer. Morsomt da at hun så vidt kom inn døra på grunn av journalister og fjernsynskameraer.
Det skulle vise seg at bekymring for manglende interesse fra media var ubegrunnet.
Odd Ivar Solvold.
Merete mente vi burde forsøke å få en norsk mesterkokk med. Jeg hadde jobbet en del med Odd Ivar Solvold, og han tente på ideen. Dessverre måtte han av private grunner kaste inn håndkledet og fikk i stedet Gunnar Hvarnes til å komme.
Som gammel TVmann mente jeg prosjektet egnet seg for en dokumentar og kontaktet TV2. De var i utgangspunktet helt avvisende. De hadde bestemt seg for ikke å lage flere festivalprogram. Da var det Hallgrim Haug kom på ideen om å lage et program om en fisker og en vinbonde, og heller ha festivalen som bakteppe. Sammen dro vi på nytt en tur til TV2 og denne gangen fikk vi napp.
Hallgrim i aksjon under opptak for TV2.
Gunnar Hvarnes og Walter Feretto som var en av de italienske kokkene under den første festivalen.
Du finner programmet om den første festivalen på TV2 Play. Søk etter “Norsk på italiensk”
Oktober 2014 gikk den første festivalen av stabelen. Mange gode krefter stilte opp. Det ble en suksess og alle var ening om å gjenta det året etter.
Under festivalen var det vinsmaking og streetfood. En gjentagende suksess ved alle festivaler har vært Sissel og Roberts Fish and Chips.
Alltid god stemning. I bakgrunnen køen til Fish and Chips.
2015
Året etter, i 2015, var det på nytt meningen at Odd Ivar skulle være med. På nytt måtte han kaste inn håndklede. I stedet sendte han Ørjan Johannesen. Det var ikke dumt, for denne våren vant han gullmedalje i Bocuse d’or. Noe som førte til at vi fikk med en av verdens beste kokker, Enrico Crippa
Her er jeg sammen med de sentrale kokkene under festmiddagen i 2015. Fra venstre Ørjan Johannessen, Gino Minacapilli, vår gode italienske kokkevenn som er en sentral aktør i hver eneste festival, Cecilie Johannessen (Ørjanns kone), Arnt Johannessen (Ørjanns tvillingbror) og Per Henning Tjelta, en viktig medarbeider de første årene av festivalen.
Enrico Crippa fra restauranten Piazzsa Duomo, en av verdens desidert beste restauranter, her sammen med Merete, daværende sjef for Sjømatrådet i Italia.
Etter de to første vellykkede festivalene bestemte vi oss for å avholde festivalen hvert andre år. Grunnen var at vi, som den lille festivalorgansisasjonen vi var, trengte tiden for å kunne fornye oss. Vi så nok av festivaler rundt oss som bare kopierte seg selv og sakte og sikkert døde ut. Det ville vi unngå.
Fortsettelse følger…