Globoid – Etterkrigsgenerasjonen del 19

Foto Wikipedia. Sånne biler var ikke vanlig å se i Norge.

Etter et halvt år med en omflakkende tilværelse hadde pappa fått jobb som omreisende predikant og familien leid en leilighet i Dronningens gate i Kristiansand. Jeg kan ikke huske at jeg reagerte på at vi hadde flyttet fra stort hus i New Jersey til en liten leilighet i Norge. Heller ikke savnet av den store flotte Chevroleen vi måtte forlate over there. Det var utvilsomt en annen økonomi for familien. Jeg kan ikke huske at jeg tenkte over det, men det fikk en del utslag jeg minnes godt.

Jeg husker blant annet at jeg skulle ha treningsdress til gymnastikken på skolen. Da det ikke var penger til å kjøpe ny, farget mamma en av mine pysjamaser mørke blå. Det hindret selvsagt ikke de andre i klassen i å se at det nettopp var – en pysjamas.

Noe skulle komme til å endre familie økonomien litt til det bedre. I april 1958 dør farfar i Arendal.

Uten at jeg kan huske at det ble snakket om, må det ha utløst en arv, for en stund etter kjøpte pappa bil. Bil var ikke allemannseie etter krigen. Landet var fremdeles i en gjenoppbyggingsfase og utenlandsk kapital trengtes til annet enn import av privatbiler. Bilrasjoneringen ble fjernet i 1960, så fremdeles måtte man ha godkjenning for å kjøpe, selv en bruktbil. Det var en brukt grønn IFA F9. En bil som var produsert i Øst Tyskland og som Norge fikk i bytte under en handelsavtale. Den trange totakteren var ikke særlig ettertraktet, sikkert en av grunnen til at pappa hadde råd til den.

Aftenposten har en fin artikkel om nettopp denne modellen, IFA F9.

https://www.aftenposten.no/motor/i/op863j/den-gamle-mannen-og-bilen

Ikke langt fra leiligheten i Dronningens gate lå Kristiansand Lærerhøyskole. En stor trebygning i Tollbugata. I øverste etasje holdt Øvingsskolen til. Det var en klasse på hvert trinn i folkeskolen som lærerstudentene kunne øve seg på. Det kan umulig ha vært den optimale løsningen for en 8 åring som kom inn i en norsk 3.klasse etter bare brokker av skolegang før dette. Som prøvekanin for lærerstudenter.

Familien Mørland var en musikalsk familie. Mamma spilte piano og hadde pianoelever. Pappa trakterte en lang rekke instrumenter, som piano, gitar, trekkspill og cello. Så spørsmålet måtte jo komme.

Så hva kunne du tenke deg å lære deg å spille? Hva med fiolin eller trompet?

Siden jeg hadde en kamerat som spilte fiolin, gikk jeg for det. Jeg hadde en omreisende fioliniaerer som kom hjem en gang i uka. Jeg var intet stort talent, så det ble mest kattejamring de første årene. Jeg var ikke fornøyd med fremgangen, det var heller ikke fiolinlæreren.

All denne strevingen med skole og fiolin var nok mye for en 8/9 åring. Jeg husker jeg var til barnelege for søvnproblemer og hodepine. Globoid i små metallesker skulle bli en viktig følgesvenn i mange år. Jeg syntes de smakte godt.

Globoid var et svært populært legemiddel til tross for en del uheldige bivirkninger, slik som økt blødningstendens og risiko for magesår. Jeg ble ikke plaget av noe av det. På 90-tallet ble Globoid reseptbelagt, og fra 2014 var det ikke lenger lov for apoteker å selge Globoid. Men da hadde andre smertestillende medisiner, som Dispril og Paracetamol for lengst overtatt.