Fra programmet “Livet på Finnskogen i dag” Med Birgit Gjernes som intervjuer.
Nyåret 1973 var jeg tilbake etter produceropplæring i England. Det var rimeligvis ingen ledige jobber som sto klar. Leiligheten vår i Oslo var leid ut fram til sommeren, så det var ikke annet enn å slå seg til ro hos svigers på Brunlanes, der Bodil hadde tatt ulike lærervikariater. Svigerfar Petter hadde et bra nettverk og skaffet meg en midlertidig jobb hos Faugstad elektrisk i Larvik. Egentlig skulle jeg være hjelpemann sammen med en sjåfør, men så oppdaget de at jeg både trivdes og klarte å være med på verkstedet hvor jeg reparerte vaskemaskiner, støvsugere og miksmastere. Her fikk jeg utløp for gleden ved å mekke i påvente av jobb i Oslo. Jeg hadde sendt en rekke brev til avdelinger i NRK Fjernsynet, men responsen var mager. «Så hyggelig å høre fra deg. Vi har for tiden ingen ledige oppgaver, men skulle det dukke opp….». Det gikk uker og måneder og Faugstad lurte på om jeg ikke likegodt vil bli ansatt som reparatør hos han.
På slutten av våren fant jeg ut at jeg kanskje burde ta en tur inn til Oslo og gå fra avdeling til avdeling, for å se om det dukket opp noe.
Og sannelig, den første jeg støtte på var Kari Borg Mannsåker i Opplysningsavdelingen. Hun hadde røket uklar med en av sine programmedarbeidere og sparket ham samme dag, og nå trengte hun desperat en som kunne overta. Det startet med at jeg var innslagsansvarlig i serien «Kunst – kultur. Angår det meg?». Det handlet oftest om åpninger av utstillinger, med filmopptak av bilder, skulpturer, tepper og korte statement fra kunstnere. Kanskje ikke det mest spennende, men jeg hadde fått meg et engasjement. Nye faste jobber i NRK hørte til sjeldenheten.
Den første tiden handlet det om korte reportasjer utenfor studio. På den tiden hadde man ikke elektronisk opptaksutstyr for dette. Man måtte jobbe med film. Og det var jo rimelig greit for en nyutdannet producer. Man hadde et kamera og en fotograf som gjorde det meste av jobben under opptak etter litt generelle anvisninger fra den nyutdannede. Ikke for det, det var omstendelig nok. Selv om det bare var snakk om et innslag på 4 minutter, hadde man med seg fotograf, lydmann, lysmann, sjåfør og skript. Nå er du heldig om du får med en til å hjelpe deg.
De første månedene holdt jeg på med «Kunst – kultur. Angår det meg?» (For en tittel!!) En av de større reportasjene handlet om Riksteateret på turne i Møre og Romsdal. Jeg hadde med Birgit Gjernes, som gjorde intervjuene. Hun var kultursjef i NRK, og kjent for sin nynorsk når hun valgte å bruke sin egen dialekt. I radio hadde hun ansvarlig for en rekke programposter, ikke minst om lyrikk.
Under reportasjeturen fikk vi god kjemi og hun fortalte om sitt nye prosjekt: en dokumentar om livet på Finnskogen og forfatteren Åsta Holt. Om jeg kunne tenke meg å ha regi?
Så vidt jeg husker var dette det første hele programmet som jeg hadde produceransvaret for.
Programmet handlet om fraflytting fra distriktene og om kampen for mer liv i våre utkantstrøk. En like aktuell problemstilling i dag. Jeg husker jeg ble så betatt av de endeløse
Dette var en tid der NRK fremdeles så på sin hovedoppgave å være folkeopplyser og kulturbærer. Dette viste seg tydelig i valg av kringkastingssjefer. De to sjefene jeg tjente under var Toralf Elster og Bjartmar Gjerde. Den første forfatter, den andre med bakgrunn i AOF, Arbeidernes Opplysningsforbund. De var nok også de siste som var opptatt av NRK’s oppdragene rolle. Med Einar Førde kom en nødvendig modernisering, vil noen si. En utvikling mot kommersialisering og fokus på underholdning, vil andre mene.
Her kan du se hel programmet «Livet på Finnskogen i dag» sendt desember 1973. Produsert av Lars Jørgen Mørland 24 år gammel!