Blaker Skanse CC BY-SA 3.0 Foto: Paal Sørensen
Blaker Skanse er et gammelt forsvarsverk som ligger langs Glomma i Sørum kommune. Her lå en av landets fremste håndarbeids institusjoner fram til 2003. “Avdelingen av Høgskolen i Akershus på Blaker Skanse i formgiving og produktdesign”. Stedet var også et viktig kurssted for Norges Husflidslag. I forbindelse med et eller annet jubileum ble jeg bedt om å lage noen program om Norges Husflidslag på slutten av 70 tallet. Det hørtes i utgangspunktet litt kjedelig ut.
Etter litt grubling fram og tilbake kom jeg på ideen å ta utgangspunkt i begrepet «materialisme». Jeg har senere erfart at begrepet har en rekke betydninger, men på 60 og 70 tallet brukte man begrepet som betegnelse på et liv som var mer opptatt av ting, enn mer varige verdier, som tradisjon, natur , miljø, vennskap og kunstopplevelser.
Jeg tror bakgrunnen var det voksende konsum og en gryende bruk og kast innstilling. Et møbel skulle ikke vare evig. I hvert fall ikke til neste generasjon. Kanskje 10 år, da ville det være på høy tid å skifte det ut. Mange av oss i 68 generasjonen var kritisk til dette. Tingene burde ikke bety så mye for oss. Eller burde de?
Jeg tok utgangspunkt i gamle dager, da man ikke eide så mye, men hvor det meste av det man eide hadde sin historie. Enten det var en kniv, en bolle, en stol. Tingene fulgte slekten og var en del av ens identitet.
Husfliden hadde som mål å skape tidløse gjenstander, noe man kunne ha et forhold til, noe jeg mente var den gode materialisme.
En del av opptakene skjedde på Blaker Skanse, der Husflidslaget underviste i gamle teknikker. Jeg ble så fasinert at jeg brukte kveldene til å lære meg neverfletting, mens resten av teamet dro hjem til Oslo,. Faktisk fikk jeg papir på at jeg var godkjent som instruktør. En kunnskap som for lengst har gått i glemmeboka.
Foto: Norsk skogmuseum
Det å formidle de gamle hudsflidsteknikkene, var på moten i de nordiske fjernsynskanalene på 70 tallet. Dessverre fikk jeg lite gjennomslag for det i Norge.
Et annet prosjekt, i noe av den samme gata, var serien Klær. Igjen handlet det om å formidle ferdigheter som var på vei ut. Det handlet om å sy sine egne klær, gjerne i form av omsøm. Vi var også innom stell, vask av klær og materialkunnskap. Som programleder valgte jeg Steinar Mediaas.
Med serien fulgte kursbok og mønster. For å være trygg på om forklaringen i både program og bok ville være tilstrekkelig, brukte jeg en påske på å sy meg gjennom alle plaggene bare ved hjelp av fjernsynsmanusene og kursboka. Det var blant annet skjorte, anorakk, bukse og omsøm av en slitt olabukse til snekkerbukse for et barn.
At jeg gjorde det, ble et oppslag i bladet Framtiden i våre hender.