Denne uken var vi en kort tur oppe på hytta i Seljord. Hytta, som egentlig består av hovedhytte og tre små stabbur, ligger i dalføret Manndalen i den gamle Flatdal kommune, langs veien opp til Langlim. Hytta ligger omgitt av skog og utsikt til et lite vann, Osetjønn, ca 500 moh. Denne gangen ble det en kort tur, for å skifte oppvaskmaskinen som trolig hadde fått frostskade, og en nettruter som ikke lenger fungerte. Været var så som så, så det ble med de ting som skulle gjøres før vi dro ned igjen.
På fronten av hytta kan du skimte navnet Elsebu, og dette er historien om hytta og tante Else. Jeg har tidligere fortalt om farfar, grosserer Nils Mørland i Arendal. Han og Josefine fikk 8 barn, 4 sønner og 4 døtre. De tre eldste sønnen fikk jobb i bedriften: Sigurd, Nils og Gunnar.
Grossereren med sine sønner. Eldstemann Sigurd nede til høyre var lagersjef, Gunnar, oppe til høyre var selger, Nils junior oppe til venstre var kontorsjef og pappa nede til venstre som ikke riktig visste hva han ville bli.
De tre eldste døtrene Ruth, Guri og Ingebjørg fikk hushjelpposter fram til de giftet seg og slo seg ned i Arendal. De to yngste, Else og den fem år yngre Ansgar (min far) hadde vanskeligere for å slå seg til ro. Pappa drømte som liten om å bli maler, men endte opp som blomstergartner. De kreative evnene til må formidle fikk han etter hvert utløp for som reisende sanger og evangelist under de stille periodene i gartneriet. En natt frøs alle blomstene i drivhuset, noe han tok som tegn på at han skulle bli pastor på heltid. Den første jobben fikk han i Sannidal. Da var jeg med på lasset.
Tante Else.
Else var opptatt av sport og idrett. Det handlet om stup, svømming og lengdeløp på skøyter. I den siste øvelsen var hun best i byen. Farfar hadde etablert Arendal Valsemølle i 1919, og det ble også kallenavnet til tante Else som slo alle guttene i lengdeløp. Det var en liten pussighet når det gjaldt hennes måte å gå på skøyter, hun klarte ikke å svinge til høyre, bare til venstre. Hun fikk imidlertid lov til å gå rundene motsatt vei, alene.
Som for pappa ønsket tante å drive med noe kreativt, og klær var den store interessen. I første omgang forsøkte hun seg som syerske i Oslo, men skjønte snart at hun måtte skaffe seg en utdannelse. Hun dro til Sverige for utdanning i konfeksjonsfaget.
Hjemme igjen jobbet hun ved flere konfeksjonsbedrifter med salg og som designer. De første jeg husker av tante, var at hun bodde ved Sinsenkrysset sammen med sin mann Harry. Hun må da ha vært rundt 35 år. Rundt 1956 skilte de seg. Det var ikke greit i forhold til en konservativ familie i Arendal. Ifølge tante selv, var det bare lillebror Ansgar av søsknene som støttet henne i den tiden. Det skulle knytte dem tett sammen. Tante visste at det å være pastor på den tiden ikke var særlig fett. Derfor ble det flere ganger turer til Oslo der tante kledde oss opp.
På midten av 60 tallet var tante ansvarlig får å utvikle Norges første moteserie for kvinner, SAGA kjolen. Det ble en dundrende suksess, ikke minst fordi «Jentutt’en» under OL i Grenoble i 1968 hadde SAGA kjolene som festantrekk.
https://www.kubenarendal.no/publikasjoner/nytt-om-gammelt/1998/arendals-olympiske-designer/
Noe av fortjenesten fra denne suksessen brukte hun til å kjøpe seg ny leilighet på Frogner, og å pusse opp tømmerhytta i Seljord. Denne hadde hun kjøpt av noen venner på begynnelsen av 60 tallet. Nå ble hytta flyttet for å gi rom for et tun med tre stabbur i tillegg til hytta.
Tante utenfor et av de nye stabburene.
Som to av sine søstre fikk heller ikke tante Else barn. Sånn sett ble jeg en slags erstatning. Fra jeg var 11 – 12 år var jeg med tante på hytta. Enten bare oss to, eller sammen med en eller annen kjæreste hun hadde med. Siden har jeg tenkt på hva disse beilerne må ha tenkt når de sikker hadde tenkt seg et amorøst hytteopphold, men som ble belemret med denne nevøen som lå der oppe på hemsen.