Posts published in “Italia”

Kokkelandslaget til festivalen – 15 år i Piemonte

Published 31. januar 2024

I dag er det to dager til Kokke-OL 2024 starter i Stuttgart, Tyskland. Kokkelandslaget er for lengst på plass. For de tre teamene er forberedelsene i full gang. Seniorlaget, Juniorlaget og Community Catering som inkluderer personalrestaurant, kantine, institusjon og catering. I motsetning til Bocuse d'Or, der hvert land stiller med en kokk, en kandidat, er det her nesten 30 norske kokker som skal i sving.

I 2024 er det 10 år siden vi arrangerte den første Barbera Fish Festival. I løpet av disse 10 årene har vi hatt mange vinnere av Bocuse’or som gjestekokker. Hadde det ikke da vært storartet om vi hadde fått kokkelandslaget som gjester ved høstens jubileumsfestival? I det siste året har vi hatt dialog og de har vært positive til å få det til. Vi forsøkte å få til en avtale, men det dro litt ut. Tenk om det ble gull på ett av lagene. Da ville de kanskje få så mange fristende tilbud at vi….

Men så, sist lørdag kom mailen med avtalen undertegnet. Vi får besøk av ledelsen i kokkelandslaget under høstens Barbera Fish Festival. Puhh!

Her kan du følge med konkurransen i Stuttgart. https://www.olympiade-der-koeche.com/en/

Jeg har nevnt det før, men her er nok en gang historien bak Fiskefestivalen.

I Piemonte finner vi et av verdens mest kjente vinområde, kjent som områdene Langhe, Roero og Monferrato. Herfra kommer viner som Barolo og Barbaresco. I den østre delen finner vi hovedområde for vindruen Barbera, Barbera d’Asti DOCG.

Midt i dette Barbera-land ligger den lille landsbyen Agliano Terme med rundt 1700 innbyggere. I 2013 bestemte noen av de yngre vinprodusentene seg for å lage en assosiasjon, Barbera Agliano. De hadde sett seg lei på at byer rundt hadde suksess med ulike former for vinfestivaler, uten at de selv hadde et arrangement som kunne markedsføre landsbyens produsenter på en bedre måte. Noen av de første norske som hadde kjøpt hus i Agliano Terme, Bodil og meg, foreslo en festival som viste hvordan Barbera kunne kombineres med hvit fisk, i dette tilfelle torsk. Dette tente assosiasjonen på. Vi fikk til et samarbeid med Sjømatrådet og i 2014 ble første Barbera Fish Festival arrangert.

Det ble en suksess, ikke minst takket være støtten fra Sjømatrådet og deres italialeder Merete Kristiansen, en dokumentarfilm på TV2, vår første norske gjestekokk Gunnar Hvarnes, og innsatsen fra vinprodusentene i landsbyen.

https://vimeo.com/147102253

Å kombinere fisk og rødvin var ikke vanlig i Italia, så italienske medier, både aviser, TV og matblader kastet seg over dette nye.

I de 10 årene vi har holdt på har vi hatt en rekke kjente norske gjestekokker, som Ørjan Johannessen, Dag Tjersland, Sven Erik Renaa, samt kjente italienske kokker som Enrico Crippa og Davide Paluda. I tillegg flere produsenter av tørr- og klippfisk.

Parallelt med historien til festivalen, har landsbyen Aglaino Terme opplevd i å bli en av de største leverandører av den nye toppvinen Nizza DOCG, den høyeste denominasjonen Barbera kan få. Tidligere var Barbera d’Asti DOCG den høyeste kvaliteten for Barbera. Problemet var at Asti området var veldig stort, med ganske varierende kvalitet. Behovet for å beskrive hjerte-området for Barbera gjorde at området i og rundt Agliano fikk den nye betegnelsen Nizza DOCG, oppkalt etter de kommuner som ligger rundt bekken Nizza som ender opp i byen Nizza Monferrato.

Ikke nok med det. I mars skal vi starte feiringen her i Norge. I Oslo 14. og 15. mars. Hold av dagene. Mer om dette om noen uker.

Chicken Marengo

Published 4. juni 2022

Chicken Marengo

På vei hjem fra Agliano i Piemonte måtte vi passere denne sletten på vei til flyplassen. Sletten heter Marengo og har gitt navnet til en av vardens mest kjente kyllingretter, Chicken Marengo. Sletten ligger syd for motorvei A21 rett etter man har passert Alessandria. Det må innrømmes at retten ikke er særlig brukt i Italia. Den handler da også først og fremst om Østerrike og Frankrike. For ganske nøyaktig 222år siden brygget det i begynnelsen av juni opp til et av de store slagene nettopp her. General Michael von Melas var leder for den Østeriske hær på 30 000 mann, og Napoleon Bonaparte for den franske med 28 000 mann. I 12 timer, den 14. juni 1800, bølget frontene frem og tilbake. På et tidspunkt så det ut som Napoleon hatt gitt opp og gjort retrett, men det viste seg å være en luremanøver. Napoleon sendte sine styrker ut på flankene, og angrep østerrikerne fra siden og delvis bakfra. Det ble en stor og viktig seier for Napoleon, men tapene var store på begge sider. Da kvelden kom var de totale tapene på rundt 15 000 mann.

*Napoleon med sin hær..* *Bilde av Erica Guilane-Nachez*

Napoleons kokk Mr. Dunand fikk i oppgave å gjøre i stand seiersmåltidet. Dessverre hadde ikke forsyningsvognen rukket fram, så de måtte se hva de kunne finne i området. Dette er ifølge tradisjonen hva de fant:

Kylling, ferskvannskreps, tomater, hvitløk og egg. Av dette ble det laget en gryterett; toppet med et speilegg. Det fortelles at Napoleon forlangte å få servert denne retten før hvert nytt slag. Man forsøkte riktignok å erstatte krepsen med champignon, men det likte ikke Napoleon. Noen hevder at opprinnelsen til retten kun er en myte, og at det nok var en restaurant som hadde oppfunnet den til ære for Napoleon. Men jeg tror like godt det hele kan være sant.

Her kommer min versjon av retten. Ferskvannskreps kan være vanskelig å få tak i. Dessuten er ferskvannskrepsens haler svært små og monner lite. Jeg har derfor for det meste valgt å bruke scampi eller tigerreker. Speilegg har jeg byttet ut med frittata, italiensk omelett.

Dette trenger du

Dette trenger du for 4 personer:
Chicken Marengo
I stor kylling 1,4 kg
2 dl krepsehaler
1 medium kepaløk
1 boks grovhakkede tomater
3 hvitløksfedd
2 dl svarte oliven
6 ss sherry
2 dl mel
Salt, pepper, tørkede krydder (oregano, timian ol.)
Håndfull frisk salvie











































Frittata
4dl grønnsaker kuttet i små biter. (Rødløk, stangselleri, rød og grønn paprika, vårløk, purre)
5 egg
1 dl melk

Dette gjør du

Chicken Marengo

Del kyllingen opp i passe biter.

Bland mel, med salt, pepper og tørkede krydderurter. Ha godt med smør og olivenolje i en stekepanne, varm opp, rull kyllingbitene i melblandingen, og stek dem til de får en pen brunfarge.

Ta kyllingbitene ut av pannen og stek finhakket hvitløk og kepaløk i fettet. Når løken har blitt myk, tar du i tomater og sherry. Kok opp og legg kyllingbitene tilbake. La det putre på svak varme i 30 minutter.

Så langt som dette kan retten klargjøres på forhånd. Like før servering tilsettes, oliven, krepsehaler og salvieblader. La det hele småputre i 5 minutter.

Frittata

Bruk de grønnsakene du måtte ha, kutt dem i småbiter og surr de i smør og litt olivenolje til de er myke.

Pisk egg, melk, salt og pepper lett og hell over. Rør forsiktig rundt til bunnen har festet seg. Fordel osten og sett så pannen inn i stekeovn på 180 grader.

Det tar ca 10 minutter før frittata’en har stivnet.

Vel bekommen!

Gjenåpning av den gamle kirken – 15 år i Piemonte

Published 30. mai 2022

Gjenåpning av den gamle kirken – 15 år i Piemonte

Da er vi tilbake etter nok en tur til vår italienske landsby Agliano Terme. Denne gangen fikk vi være med på åpningen av den nyrestaurerte kirken San Michele. Kirken har for lang tid tilbake vært av-vigslet og brukt til ulike arrangementer. Ikke minst har Barbera Fish Festival brukt lokalene til vinsmaking og servering av mat.

*Man har lenge ønsket å gi den gamle kirken en skikkelig overhaling.*

*Her er den offisielle gjenåpningen med bl.a. borgermester og sponsorer.*

I utgangspunktet tenkte jeg at dette vel var trist, at kirker ikke lenger var kirker, men ble brukt til andre ting. Sånn tenker ikke italienere. Tidligere var det nemlig vanlig at en landsby vokste i takt med at nye prester overtok etter de gamle. Da var det hyggelig å kunne feire en ny prest med en ny og større kirke. Slik var det også i Agliano Terme. Da presten i St. Michele døde, bygget landsbyen en ny større kirke like ved, San Giacomo Maggiore, St. Jakob den store. Denne igjen var bygget på et sted hvor det tidligere hadde stått en kirke.

San Giacomo ligger på den andre siden av det lille torget.

Men det stoppet ikke der. En gang en ny prest kom til landsbyen, mente man det var på sin plass med en enda større kirke. Arbeidet startet, men etter hvert fant man ut at planene var for ambisiøse. I stedet bestemte man seg for å oppgradere den eksisterende kriken, San Giacomo Maggiore.

Men hva skulle man bruke fundamentet for den påbegynte kirken til? Det kan du se selv, om du besøker Agliano Terme. Ved torget Piazza Roma reiser det seg en boligblokk på restene av den planlagte kirken.

*Ved Piazza Roma ligger boligblokken som er reist på fundamentet til kirken som aldri ble bygget.*

*Men går du bort til bygget og ser ned, får du øye på det gamle fundamentet.*

Men tilbake til kirken San Michele. I flere år har kommunen og organisasjonen Barbera Agliano søkt om midler for å pusse opp den gamle kirken. I fjor fikk de midlene og nå fikk vi være med på åpningen.

Prosjektet har fått nytt navn og profil. BAart. Det skjer samtidig som man nå satser stort på sosiale medier. Et populært medieselskap fra Veneto, MUVI lab, er engasjert.

https://www.youtube.com/watch?v=v-knr6_HFw0&t=35s

Slik blir Agliano presentert overfor italienere.

Skal si de satser frist, våre venner i Agliano Terme.

Alfa og Omega

Published 24. desember 2021

Alfa og Omega

Så lenge det er negativt får vi være positive.

Så blir heller ikke denne julen slik vi hadde håpet. Pandemien sørger for at oppmerksomheten blir rettet mot alt annet enn julens budskap. På nettet sørger mediene for kontinuerlig oppdatering. Den ene dagen er det gode nyheter fra et eller annet forskningssenter, den neste er det pessimistiske utsikter fra en eller annen professor. Og vi trykker villig på artiklene og sørger for gode inntekter for nettaviser og andre nettaktører. Det hadde kanskje vært nok å bli oppdatert en gang i blant og ikke flere ganger om dagen.

I katakombene under Roma finner vi dette bildet fra ca år 300. Her holdt de forfulgte kristne til. For at de ikke skulle bli oppdaget, ga de derfor Jesus ulike navn og symboler, som en fisk, eller med de greske bokstavene Alfa og Omega, som er den første og siste bokstaven i det greske alfabetet. Tanken var at Jesus representerte begynnelsen og slutten.

Greske bokstaver kan altså brukes til litt av hvert, og nå er det den nye varianten av Covid 19 som har fått navn etter den greske bokstaven Omikron, nummer 15 i alfabetet.

Dagsrevyen hadde for noen dager siden et innslag om uttalen av virusvarianten Omikron. I innslaget møtte vi noen grekere som smilte av den norske uttalen. Bokstaven skal utales åmikrån og ikke med norsk o. Dette med o’en som vi her utaler feil, gjelder for øvrig de fleste Søreuropeisk land. Por Favor (navnet på den spanske språk serien jeg produserte på 70 tallet) skal utaler pår favår . I Frankrike uttales bynavnet Lyon Lyå.

I Italia er det det samme. O utales Å, som Nonna (bestemor) som uttales Nånna. Så da våre italienske venner leste Bodil, uttalte de Bådil. O utales nesten unntak som å.

Noe annet man skal være klar over, er at italienere ofte skifter på å sette fornavnet først eller sist. F. eks heter vinfirmaet til Lionello: Poderi Rosso Giovanni, der Giovanni er farens fornavn og Rosso familienavnet. Italienere flest vet umiddelbart hva som er et typiske italiensk fornavn og etternavn. Når de derimot ser et norsk navn, kan de lett ta feil. Flere syntes Bodil hørtes ut som et passende etternavn, så det gikk en stund før de forsto at jeg ikke uten videre kunne godta å bli kalt Mr. Bådil.

Skulle man få italienere til å utale navnet hennes riktig måtte hun ha skrevet Budil. U på italiensk uttales o. En murer, muratore uttales moratåre.

Har du lært deg O og U uttalen kommer du langt. Neste steg vil være å lære seg uttalereglene for C og G. Det er nok å bryne seg på.

*Utsikt fra Casa Karen for noen år siden.*

Snøen har lagt seg her i Larvik, og i Agliano håper de også på et godt snølag i løpet av vinteren. Dette ikke minst for vinmarken. Siden markene gjerne ligger i skråninger, renner regnvannet fort vekk, så det ikke får trukket ned i grunnen. Når snøen smelter, skjer det så sakte at vannet ikke renner vekk, men trekker ned til dy dypeste røttene.

Med disse refleksjonene ønsker jeg alle bloggvenner en God Jul og at han, den første og siste bokstaven i det greske alfabetet, vil komme sterkere tilbake når vi bare blir ferdig med den 15.

Piemontes hemligheter – 15 år i Piemonte

Published 15. november 2021

Piemontes hemligheter – 15 år i Piemonte

Lago Maggiore Foto Adobe stock

Som jeg har fortalt tidligere, startet jakten på årtusenskiftet på et feriehus i Sør Europa, i Provence i Frankrike. Det hadde lenge vært et populært område for nordmenn som ønsket seg et hus ved Middelhavet. Det var også der vi startet vår jakt. Etter flere år på leting i Frankrike endte vi i stedet opp i Toscana. Men det ble for dyrt for oss. På vei hjem fra Toscana passerte vi Piemonte, en region som var lite kjent blant nordmenn på den tiden. Bortsett fra vinentusiaster som selvsagt kjente områdene rundt Alba, Barbaresco og Barolo. Et vakkert område, men kunne det være et sted for oss.

Et forhold som dro i riktig retning var hvor sentralt Piemonte lå i Europa. Fra landsbyen Agliano, kunne du nå alpene, middelhavstrand og storby som Milano innen 1,5 time med bil. Ville man lenger, var det 3 timer til Nice, 3,5 timer til Venezia, 7 timer til Roma og 8 timer til Paris.

Og de første årene brukte vi Casa Karen som utgangspunkt for turer rundt i Europa.

Men så oppdaget vi at også Piemonte hadde mange steder verdt en reise. Det første vi forelsket oss i var Lago Maggiore, den vestligste av Italias nordlige innsjøer. Utrolig vakker, der den ligger ved foten av de Sveitsiske alper. En av de vakreste byene er Stresa. Et turiststed med lange tradisjoner for italienere. Rett utenfor byen ligger de to øyene Lago Pescatori (Fiskernes øy) og Isola Bella (Den vakre øya) På Lago Pescatori er det en rekke gode restauranter, bl.a Villa Toscanini Trattoria. Der har man god utsikt til Isloa Bella, med slottet og den berømte hagen, - for mange målet med reisen til Lago Maggiore.

Vi kan nevn en rekke slike fantastiske reisemål innen Piemonte, og det er mye vi ennå ikke har fått besøkt. For regionen rommer mange hemmeligheter de fleste ikke vet om

Valdensere

I dalførene vest for Torino holder valdenserne til. Det er en kristen bevegelse som kom i opposisjon til den Katolske kirke lenge før reformasjonen. Jeg trodde lenge navnet stammet fra at de bodde i dalene, (nelle valli), men navnet stammer fra grunnleggeren Peter Waldo som kom fra Lyon i Frankrike rundt år 1150 . På grunn av forfølgelse rømte han med sine tilhengere opp i alpene, og fikk av den katolske kirke en viss aksept hvis de holdt seg i høyden og ikke trakk ned i lavlandet.

Bortsett fra noen mindre avleggere her og der i Italia og andre steder, holder de fremdeles til her i dalene vest for Torino. Jeg har hørt at de noen steder holder en litt gammeldags livsstil, om ikke akkurat så ekstremt som The Amish People i USA.

Monte Verità

Stedet ligger i grenseområdet mellom Italia og Sveits. Her holdt forløperne til Hippiebevegelsen til. En vakker plass med utsikt til Lago Maggiore. Stedet var på begynnelsen av 1900 tallet et samlingssted for en rekke ulike grupperinger, fra anarkister og kunstnere til nudister. Kjente personer som Karl Jung, Rudolf Steiner og Max Weber frekventerte stedet ofte. Stedet inneholder nå et kultursenter som presentere stedets merkelige historie

https://www.facebook.com/monteveritaascona

Damanhur

Det siste av merkelige fenomener du kan besøke i Piemonte, er en gruppe som heter Damanhur Foundation. Det er en new-agde økologisk gruppe som holder til i et område ved Torino. Der styrer de seg selv, med egen valuta, egne lover og administrasjon. Grunnleggeren er Oberto Airaudi, hans damanhuranske navn er Falco Tarassaco. Innbyggerne velger egne navn etter dyr og planter.

Damanhur har ca 800 innbyggere. De er særlig kjent for sine vakre templer som liggere nede i grunnen og er blitt gravd ut for hånd. Her kommer du til deres hjemmeside.

https://damanhur.travel/

Og vi som trodde Piemonte var et greit utgangspunkt for å oppleve spennende ting andre steder.