Jeg hadde egentlig liten ide om hvor mye jobb det var å høste en vinmark. Tidligere erfaringer var knyttet til tante Magdas rips- og solbergbusker. En stor ripsbusk kunne gjerne ta en time å plukke. Og her hadde jeg kjøpt en vinmark på et mål. Flere hundre vinranker.
Tidligere har jeg fortalt om kjøpet av vinmarken og jobben underveis. Om vinbonden Lionello, som tilbød både opplæring og plass. Jeg har beskrevet arbeidet underveis med nesten kontinuerlig beskjæring og sprøyting.
Er du på jakt etter toppkvalitet, er neste etappe green harvest. Det skjer idet de grønne druene skifter farge til rødt. Til da har de umodne druene fungert som resten av de grønne delene på planten. De har tatt del i fotosyntesen for å gi energi til planten. I det de, når det gjelder røde druer, skifter farge, bidrar de ikke lenger, men suger til seg næring. Og jo flere druer en plante har, dess mindre kraft blir det til den enkelte. Det er her green harvest kommer inn. Ved å reduser antall drueklaser på hver plante, gir det mer næring og smak til de gjenværende. For barbera skjer dette gjerne i begynnelsen av august. Vi har tidligere sagt at vi starter med å beskjærer hver plante ned til 7 eller 9 skudd på fjorårets grein. Hvert skudd vokser seg til en lang grein i løpet av sommeren. Og en slik grein kan igjen sette mange drueklaser. Men under green harvest lar vi bare 2 til 3 drueklaser henge igjen. Resten går på bakken og blir til næring for planten.
Så er det bare å vente til druene er modne. Når det nærmer seg, tas prøver av druene en til to ganger i uka for å sjekke sukkerinnholdet.
Så kommer dagen da druene skal høstes. Og det er noe annet å plukke store drueklaser enn det er å plukke rips … heldigvis Med litt hjelp er vinmarken høstet i løpet av noen timer.
I årene vi drev Casa Karen, var det for våre norske gjester et minne for livet å være med på vinhøsten.
Kurvene med vindruene ble fraktet til Lionellos kjeller, der vi hadde en liten kvern som knuste druene og fjernet stener og stilk. Saft, kjøtt og skall ble så tømt i ståltank, og gjæringen kunne starte.
To ganger om dagen måtte vi røre rundt i tanken slik at skall og fruktkjøtt ikke la seg på toppen. Da kunne mosten bli utsatt for bakterier. «Røre rundt» var for øvrig de første norske ordene vinbonden Lionello lærte seg.
Have you remembered to “røre rundt?”
Hver dag måles sukkerinnholdet i vinen. Når sukkeret er brukt opp, er vinen ferdiggjort i denne omgang. Nå skal vinen siles fra skall og fruktkjøtt. Det meste av vinen kan nå pumpes direkte over i en ny tank. Så åpnes luken i ståltanken og resten av skall og fruktkjøtt graves ut og presses i vår lille vinpresse. Dette er viktig, for mye av farge og smak sitter nettopp her.
Nå skal vinen ligge minst 5 måneder på stortank hvor flere viktige prosesser skjer før vinen kan tappes på flasker.
Var vinen ekstra god og kraftig, valgte vi å la den få et ekstra år på eiketønne. Da kunne vi benytte betegnelsen Barbera Superiore.
Den ble riktig god. Selv Christer Berens som var på besøk sammen med TV2, måtte medgi det.
Jeg blir ofte servert hjemmelaget vin når jeg reiser rundt. Men sjeldent har jeg kunne si; Ja den var god, uten å ty til hvit løgn, ikke for å være hyggelig, men fordi det faktisk er sant.