Blir vi ferdig? – 15 år i Piemonte – del 21

Det gikk mot slutten av den store renoveringen. Prosjektet vi startet i 2009, som skulle omdanne Casa Karen fra fritidsbolig til vertshus. De første gjestene skulle ankomme 30. april 2011, men på nyåret var det fremdeles mye som gjensto.

Så var det dette med bassenget. Som tidligere fortalt hadde vi fått vite av andre nordmenn i området, at kravet til plassering var minimum 15 meter fra offentlig vei. Og vi hadde ingen steder på tomta som innfridde kravet.

En dag tok Mario, geometraen, opp saken.

Var det ikke meningen at dere skulle ha et basseng?

Jo, men vi har blitt fortalt at det må ligge  minimum 15 meter fra offentlig vei.

Ja, det stemmer. Slik er reglene, men hvor ville dere hatt bassenget plassert?

Vi hadde egentlig håpet å legge det her, like ved veien, hvor det er mest sol.

Det kunne sikkert vært bra.

Så skiftet han samtalen til et annet tema. Noen uker senere dukket han opp med en ny kar. Han kom fra et bassengfirma. Mario fortalte fyren at bassenget skulle ligge like ved veien og at han måtte sende oss et tilbud.

Men var det ikke….?

Du skjønner det… sa Mario,

…du vet det vinduet vi bestemte skulle være buet, det måtte vi søke spesielt om. Buede vinduer er ikke typisk for området. Da må du argumentere veldig godt for å få lov. Så må du legge ved tegninger av hele huset og tomta. Og da tegnet jeg inn bassenget her. I Italia får du ikke alltid et skriftlig svar, som oftest bare tegningen stemplet og signert. Og det har vi fått.

Hva skulle vi gjort uten Mario!

Alt ble lovet klart til 10 april.  Men først i slutten av mars begynte Franco, entreprenøren, å grave. Nå måtte alt gå på skinner om vi skulle rekke å bli ferdig til gjestene skulle komme. Men det gjorde det jo ikke. For da grøften for bassenget var gravd ut, dumpet like godt Franco og gravemaskinen hans ned i grøfta. 

Utrolig nok klarte han likevel å være klar for at bassenget kunne senkes ned i hullet 16. april.

Typisk italiensk ble alt gjort i siste liten. Og det at vi hadde en dato for når de første gjestene skulle komme, sørget for at nok mannskap ble satt inn for at alt skulle være ferdig. Enten det gjaldt gartneren som skulle legge ut plen, plante busker og trær, eller elektriker, murere og rørleggere for å få kjøkkenet og rommene klare.

Å jammen klarte vi ikke å bli ferdig.