Åpen Videregående – Fra dampradio til sosiale medier

Foto: John Bointon, CC BY-SA 2.0. The Open University holdt fra begynnelsen til i Alexandra Palace i London. Veldig imponerende syntes jeg, da jeg var besøk der på slutten av 70-tallet. Stor kontrast til vår kontorbrakke i Gydas vei. Stedet hadde tidligere huset flere av BBC’s studioer.

Mens jeg drev å produserte voksenopplæringsprogram var det ikke sjeldent vi fikk brev fra deltagere om hva prosjektene hadde betydd for dem. Jeg husker spesielt et brev fra en kvinne som hadde tatt Åpen Videregående.

Det var den engelske statsminister Harold Wilson som kom på ideen om å lage et universitet åpent for alle, The Open University. Tanken var at unge og voksne som av en eller annen grunn ikke hadde mulighet til å studere ved de vanlige universitetene skulle få muligheten. Man skulle drive fjernundervisning ved hjelp av brevkurs, fjernsyn, radio og noen få samlinger gjennom semestrene.  Prosjektet ble en stor suksess og er fremdeles aktiv i England.

 Fjernundervisning gjennom å kombinere en rekke medier begynte også å slå rot i Norge. Men i stedet for å starte et åpent universitet, valgte man å starte på trinnet før. På 80- tallet hadde fremdeles en stor del av befolkningen bare 9 årig grunnskole. Dette hindret mange i å ta høyere utdanning, noe som i seg selv kolliderte med datidens nyord «livslang læring». Dette at man ville ha behov for, og derfor måtte ha mulighet til omskolering gjennom yrkeslivet. Det skjedde samtidig som mange av de gamle yrkene ble profesjonalisert gjennom å legge utdanning til høyskoler og universitet. Et eksempel var sykepleierutdanningen. Dette ble på begynnelsen av 80-tallet en høyskoleutdanning der man krevde studiekompetanse for å komme inn. Da trengte man eksamen fra videregående skole, noe få hadde på den tiden.

Så i stedet for å gå i gang med Åpent Universitet, bestemte man seg for å hjelpe alle med bare 9årig  skole til å få studiekompetanse. Prosjektet het Åpen Videregående. Det ble et av de mest omfattende voksenopplæringsprosjekter man har gjennomført i Norge. Forlag, studieforbund og brevskoler tok seg av studiemateriell og organisering. Jeg fikk ansvar for å produsere 46 fjernsynsprogram. Hvert av dem inneholdt innslag fra 3 fag, så det var et omfattende prosjekt som gikk over fire år. Sendingene startet i begynnelsen av 90-årene.

Da Åpen Videregående var gjennomført, var den opprinnelige ideen å fortsett med neste trinn, nemlig Åpent Universitet. Det ble det aldri noe av. Det var flere grunner til det. For det første fikk nå kommunene ansvar for voksenopplæringen, og den ble stort sett utført av lærere som var vant til klasseromsunderving og som var skeptisk til nye medier. På den andre siden hadde mange eksperter en tro på at det nye internettet vill gjøre de gamle samarbeidspartnerne som studieforbund, brevskoler og NRK, overflødige.

NRK-ledelsen var også blitt mindre interessert i sin rolle som folkeopplyser. De programmene som ble laget ble gjerne sendt tidlig lørdag morgen. Noe som selvsagt førte til å seertallene gikk ned, og som igjen gjorde at ledelsen etter hvert la ned hele undervisningsavdelingen.

Storhetstiden for voksenopplæringen i NRK var utvilsomt på 80 og 90 tallet, og kanskje var det da behovet var størst.

Tilbake til brevet jeg hadde fått. Jeg husker innholdet omtrent slik:

… Jeg har bare lyst til å takke for hva Åpen Videregående har betydd for meg. Som mange i min alder giftet jeg meg tidlig i 20 årene, etter noen år med tilfeldige butikkjobber. Så kom barna på rekke og rad, og jeg ble husmor på heltid. Men hele tiden lå drømmen om noe mer. Drømmen var å bli sykepleier, men den muligheten lukket seg da sykepleierskolene ble høyskoler. Jeg hadde ikke gymnas, og så ikke hvordan jeg kunne skaffe meg studiekompetanse i min situasjon. Da jeg hørte om Åpen Videregående, meldte jeg meg på med en gang. Husmorrollen krevde det meste av meg på dagtid, så jeg tok opp programmene på videokassetter, og så startet jeg med studiearbeidet når barna hadde lagt seg. Ofte holdt jeg på til klokka to på natta. Det var en tøff tid, men i dag har jeg hatt mine første forelesninger på sykepleiehøyskolen. Drømmen har gått i oppfyllelse, men uten dere hadde det ikke vært mulig….