Kong Haakon og kronprins Olav. Det ikoniske bilde fra 1940 tatt av Per Bratland.
- Det er Kringkastingen, vær så god. - Kan du sette meg over til vakthavende i Dagsrevyen. - Et øyeblikk. - Dagsrevyen.. - Hei, det er Thor Ullerød. Nå skal du høre. Jeg ringer fra Guatemala City. Vi har gjort et skikkelig scoop. …
21. september 1957 dør Kong Haakon den syvende. 85 år gammel. 52 år etter han ble kronet som Norges konge, og 12 år etter krigens slutt. Jeg var 7 år og det hadde gått 5 måneder etter returen fra USA. Kong Haakon hadde vært en fjern skikkelse. Jeg husker ham bare for sitt strenge utseende, der han hang i glass og ramme hos de gamle i slekten og med slagordet «Alt for Norge» brodert under.
Noen få ganger hadde jeg hørt ham i radioen der han snakket dansk. Likevel, også for meg var han sterkt knyttet til fortellingen om Norge og den andre verdenskrig. At han nøt stor respekt, skjønte jeg. Det var ingen fjernsynsoverføring av begravelsen, men pappa gikk til det skritt å kjøpe billedbladet NÅ’s spesialnummer. Det er nok derfra minnene om begravelsen stammer.
Jo, han hadde snakket dansk, men med en rolig og myndig stemme. Det var noe annet med kronprinsen som skulle overta. Jeg husker at mange var skeptiske. Hans litt hakkede talemåte virket jo ikke særlig kongelig. Hvordan skulle han kunne fylle rollen etter sin far?
Vi vet alle hvordan det gikk. Olav den femte ble folkekongen og elsket av et hele Norge. Også jeg fikk håndhilse på ham en gang. Da ikke som nordmann, men som skotte. Dette er historien:
I 1968 var jeg akkurat ferdig med gymnaset og hadde begynt å drømme om en framtid i det nye mediet, fjernsynet. Tilfeldigvis møtte jeg denne våren Sigurd Lunde, senere biskop, som på den tiden jobbet i NRK Radio. Jeg fortalte ham om drømmen, og lurte på hva jeg burde gjøre. Som de fleste sa på den tid; «Skaff deg først en utdannelse» Og med det mente man en eller annen embetseksamen. Men så føyde han til: «Denne sommeren skal det være en stor verdenskonferanse for religiøse programavdelinger i Oslo. Min venn Sverre Tinnå er ansvarlig. Han har sikkert bruk for litt hjelp. Så har du en fot innenfor. Jeg skal kontakte ham.»
Sånn gikk det. Under konferansen drev jeg med alt fra å rydde stoler, registrere deltagere, håndtere filmfremvisere og dele ut dokumenter. I spisepausene var det nok av interessante mennesker å snakke med.
Som et høydepunkt under konferansen var alle utlendinger invitert til mottagelse hos kong Olav på Oscarshall slott. De hadde fått en høytidelig skriftlig invitasjon. Så var det en i den skotske gruppen som ble syk og ikke kunne delta. Så den skotske gruppen ga invitasjonen til meg. Moro tenkte jeg, og fikk hans navneskilt. Mr. Mac .. et eller annet.
Oscarshall slott. Av Hans A. Rosbach – Eget verk, CC BY-SA 3.0
I porten ble alle invitasjonene kontrollert av en gardesoldat. Dette gikk greit, tenkte jeg. Alle gikk mot inngangsdøren til slottet. Der ble alle ordnet i en lang rekke. Da jeg kom inn døra, så jeg kong Olav hilse på hver eneste gjest. Han tittet på navneskiltet og så hvor de kom fra. Så vekslet han noen ord med noen av gjestene. Jeg stivnet. Tenk om han begynte å spørre meg ut. Ville jeg bli tatt for majestetsfornærmelse for å ha lurt meg inn under falsk identitet? Heldigvis var det skotten foran meg han spurte ut. Kongen fortalte at han hadde oppholdt seg i Skottland under krigen, og hadde mange detaljerte spørsmål om situasjonen i Skottland. Jeg kunne puste ut. Etter dette håndhilste kongen på resten av skottlandsgruppen.
Ute i hagen på den andre siden, var resten av gruppen av den oppfatning at jeg ikke måtte vekke mistanke, og derfor oppfør meg som en ekte skotte. Hvilket innebar å helle ned godt med Whisky fra baren. Uten annet enn små kanapeer å spise, sørget dette raskt for at nervene kom på plass … etter mitt første og eneste møte med kong Olav.
Så tilbake til telefonsamtalen jeg startet med. Den forgikk for 30 år siden på nettopp denne dagen, 17. januar. Thor Ullerød, tidligere NRK journalist og da informasjonssjef i Kirkens Nødhjelp, hadde leid meg inn for å lage en video om KN’s arbeid i Guatemala.
Mens vi var der, fikk vi vite at en ny president skulle innsettes. Etter en turbulent tid hadde landet nå valgt en ny president, Jorge Serrano Elías, som mange hadde store forhåpninger til. Etter Norges rolle i fredsforhandlingene i landet var det faktisk av interesse å følge med hva som skjedde her. Etter litt fram og tilbake ble vi akkreditert til innsettelseseremonien 14. januar. Noen dager senere, som eneste utlendinger, fikk vi et eksklusivt intervju med den nye presidenten. Dette måtte være en toppsak for Dagsrevyen. Vi var skikkelig opprømt. Etter intervjuet tok Thor telefonen til NRK for å fortelle hva vi hadde fått, og for å avtale overspilling av opptakene.
Han fikk tak i vakthavende i Dagsrevyen, en gammel kollega, og presenterte det hele.
… Lang pause. … Beklager Thor. Det er dessverre ikke interessant. USA har nettopp startet krig med Irak, Operation Desert Storm … og kong Olav døde … i dag.