Adresse til besvær – 15 år i Piemonte – del 19

Skiltet som viste til regione (grenda) Scorrone. Localita Corrone kan oversettes med: Der Scorrone er lokalisert.

Via Romana er vel verdens mest kjente gatenavn. Det var betegnelsen på vegnettet romerne startet å bygge ca. 300 år f.Kr.  Man sa gjerne at alle veier førte til Roma, men mer korrekte hadde vært å si at veien gikk via Roma. Fremdeles er Via den vanligste forstavelsen på en italiensk vei eller gate. Opprinnelig anga den en retning, men nå er det gjerne koblet til en kjent person eller historisk hendelse. F.eks Via Giuseppe Garibaldi. Hærføreren som samlet Italia. Hans gatenavn finner du i de fleste byer.  Det samme gjelder Via XX Septembre. (20 September 1870 anses som dato for den endelige Italienske samling.)

En annen forstavelse som ofte brukes er Corso. F.eks Corso Alessandria. Betegnelsen betyr «med kurs for» og forteller hvor man havner om man følger veien.

Når det gjelder større veier brukes gjerne Strada

I landsbyene brukes også via, men oftest er adressen knyttet til en grend, en husklynge. Gjerne med forstavelsen Regione, som Regione Scorrone.

Og det var nettopp det som var vår adresse, Regione Scorrone 12. Mens vi drev og planla ombyggingen av Casa Karen, fikk vi vite hva navnet betød. Scorrone kan nemlig bety utglidning.

Og når vi tenkte etter, visste vi jo at huset sto på leirgrunn. Faktisk besto grunnen i mils omkrets av –  nettopp leire. Riktignok en type leire som på norsk heter silt. Noe som betyr at den er litt mer porøs en vanlig blåleire, derfor bedre å dyrke i, men som er like ustabil som blåleire når den blir våt. Vi hadde sett det mange ganger. Etter regnvær ble veier i området ofte skadet ved at deler av veien raste ut, eller at massene på oversiden raste ned i veien.

Stort sett var det slik at ras skjedde på steder der man hadde gjort inngrep i terrenget, som ved en veiskjæring. Og det var jo nettopp det vi hadde nedenfor huset. Her var det anlagt en vei som medførte en bratt skjæring opp til huset.

Vi så derfor muligheten for at et framtidig regnvær kunne skade grunnen, slik at deler av huset raste ned i veien. Siden det meste av vår kapital nå var knyttet til ombyggingen, var det derfor viktig å sikre verdiene mest mulig. Jeg tok det  opp med geometra’en vår, Mario.

– Vi har fått vite hva Scorrone betyr, og er engstelige for at vi en dag våkner og oppdager at deler av huset ligger nede i veien. Og siden vi skal bruke det meste av pengene vår….

–Jeg skjønner hva du mener. Men det er ikke store sjanser for at det vil skje.

–Så lenge det er sjanse for at det kan skje, ønsker vi å sikre oss. Vi kunne tenke oss å sette opp en støttemur.

–Reglene i Italia er sånn at om du skal lage en mur mot en vei hvor det har vært en skråning, skal muren plasseres der toppen av skråningen er. Og da blir det bare en smal tarm på nedsiden av huset. Er du sikker på at dere vil det?

–Jeg føler ikke vi har noe valg.

–Ja vel.

Å miste en god del av hagen var et valg vi måtte ta, mente vi.

Da vi kom ned noen måneder senere var overraskelsen stor da muren var kommet opp, men ikke der vi hadde regnet med. Den sto der skråningen hadde endt nede ved veien, ikke der toppen hadde vært. Vi hadde med andre ord fått en større hage enn før.

–Men dere sa jo at muren måtte plasseres der hvor toppen av skråningen var?

Mario og byggmesteren bare flirte.

–Hvem husker vel hvor toppen var?

Noen uker senere kom det rekommandert brev i posten fra kommunen.

Ja, tenkte jeg. Det var nok ikke så enkelt likevel. Med ordboken stavet jeg meg gjennom brevet:  Kommunen har sett seg lei på at man setter opp murer…. Jeg så for meg store kostnader med at vi var tvunget til rive og flytte muren ….setter opp murer som er grå…. Grå?…. Vi krever derfor at det i løpet av 14 dager deponeres 1 400€ som garanti for at muren males eller blendes.

Vi kunne puste lettet ut. Her var det viktig å handle raskt og innfri kravene, så ikke kommunen skulle begynne å sjekke andre sider ved muren.

Noen dager senere traff jeg Mario.

–Jeg har fått dette brevet fra kommunen. Jeg vil helst unngå å deponere summen, så jeg tenkte vi kunne male den så raskt som mulig.

–Ta det helt med ro. Jeg fikk også en kopi av brevet, så jeg gikk ned på kommunen og sa at Mørland er innstilt på å male muren umiddelbart. Han ønsker bare å vite hvilken farge han skal bruke. Det syntes de var utmerket og skulle komme tilbake med hvilke farger som var aktuelle, ganske umiddelbart.  Så inntil videre gjør vi … ingen ting.

Det er nå over 10 år siden.