Board for festivalen i Asti. Da jeg så denne var jeg rimelig fornøyd over hva vi hadde fått til.
Barbera Fish Festival er landsbyens største arrangement som gjennomføres annet hvert år. Det skulle foregå i nå i oktober, men så var det dette med Corona. Med den usikkerheten man fremdeles har, bestemte man seg for å lage en light-versjon i år, og heller trå til med fullskala festival neste år. Så i år slår man sammen musikkfestivalen, som ble avlyst i juni, med fiskefestivalen.
I flere måneder har jeg jobbet med årets festival. Selv om Casa Karen er solgt, vil landsbyen fremdeles ha meg med som koordinator. Det er moro fortsatt å være med på noe som har blitt en slik suksess. Men hvordan startet det hele?
Det var på høsten i 2012. Lionello Rosso, en av de unge vinbøndene i landsbyen, kom en dag innom på Casa Karen. Han fortalte at de unge vinbøndene hadde startet en assosiasjon, da de var lei av den gamle generasjonen som ikke ville samarbeide. Mange av landsbyene rundt oss hadde populære festivaler som trakk mye folk. Nå var de på jakt etter en ide til en festival som ville sette Agliano på kartet. Om jeg kunne tenke ut noe?
Jeg brukte ikke mange minuttene på å parere:
Tenke deg om Lionello. Hva har dere blitt både overasket og begeistret for, når vi kommer ned hver mars?
Torsk?
Ja, og i kombinasjon med Barbera. Dere var ikke vant til å drikke rødvin til torsk, men likte det umiddelbart.
Ahaa. Du mener en torsk og barberafestival?
Nettopp.
God ide. Jeg skal ta det opp i assosiasjonen.
Noen dager var han tilbake.
Vi har drøftet det. Det ble et ja for ideen. Det er bare å sette i gang.
Bare å sette i gang? Vi trenger en partner, og det vil ta tid.
Vi overlater det til deg.
Kort tid etter dro jeg hjem for vinteren. Jeg var litt urolig for hva jeg hadde tatt på meg. Hvor skulle jeg begynne. Rett over nyttår ble Bodil og jeg invitert på torskjemølje hos venner i Asker. Mange av gjestene kom fra Nord-Norge og hadde tilknytning til fiske. Flere var eller hadde vært aktive fiskere. En som het Geir sa han hadde noe med organisering av fiske å gjøre, uten at jeg fikk med meg med hva. Det ble en hyggelig kveld. Vel hjemme ergret det meg at jeg ikke hadde tatt opp ideen om festivalen. Det kunne jo være at noen kjente noen som kjente noen. Dagen etter ringte jeg vertinnen og fortalte om prosjektet. Kunne det være noen av de som var der…..
Snakk med Geir Andreassen , min svoger, han er administrerende direktør i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening.
Blink, tenkte jeg og tok kontakt. Han tente på ideen, dette måtte da norsk fiskenæring være positiv til.
Men vi har egne folk som tar seg av markedsføring i de ulike land. I Italia har vi et kontor i Milano, jeg sender deg deres kontaktinfo.
Jeg hadde kommet et godt stykke videre. Nå måtte jeg få formulert en mail med en beskrivelse slik at de ville være villige til å vurdere støtte. Jeg laget flere utkast uten at jeg var fornøyd. Plutselig ringte Geir.
Jeg har snakket med Merete på kontoret i Milano. Hun vil treffe deg når du kommer ned.
Kontoret til Sjømatrådet ligger midt i Milano. Norges utsending for Italia, Merete Kristiansen tok meg imot. Jeg hadde nok en følelse av at Geir hadde presset henne til dette møtet, uten at hun egentlig trodde noe særlig på det.
Jeg må bare si, startet hun, at vi føler at vi nå har så mange bacalao festivaler vi støtter at det er begrenset av nye ting vi kan går inn i. Men hva er det dere hadde tenkt?
Så hun var lei av baccalao festivaler. Hmm. Her fikk man tenke kjapt.
Vi hadde mer fersk torsk i tankene.
Hun ble plutselig mere interessert.
Men hvor skulle denne festivalen finne sted. Vi har festivaler Sandrigo i Veneto, i Milano, Roma og ….
Agliano Terme.
Stor by? Hvor ligger den.
1700 innbyggere, nær Asti.
Jeg så hvordan Merete forsøkte å finne en måte å komme ut av dette tvilsomme prosjektet i en mikrolandsby.
Hvorfor støtter dere festivaler. På grunn av de som bor der, eller medieomtale.
Det siste.
Hva tror du norske og italienske journalister helst vil besøke, et strøkent arrangement i annen etasje på en interkontinentalt hotel i en storby, eller en landsby hvor noen gale nordmenn og italienere har gått sammen om å lage en fiskefestival?
Jeg ser den, sa Merete. Vi går for dette.
Litt over et år senere var festivalen et faktum.
Merete sluttet for flere år siden som norsk sjømatutsending i Italia. Nå er det Gunvar Wie som har jobben, og han er stadig entusiastisk for Barbera Fish Festival.
Og Merete …. hun har kjøpt feriebolig i Agliano Terme. Det er et eller annet med denne lille italienske landsbyen.