Tirsdag denne uken besøkte jeg Danvik folkehøyskole.
Har jeg kommet til Lars Jørgen Mørland.
Det stemmer.
Det er fra Danvik Folkehøyskole.
Ja vel, så hyggelig. (Sist jeg hadde kontakt med dem var for over tyve år siden. Da som lærer i flerkameraproduksjon og dramaturgi)
Det stemmer at jeg har kommet til Villa Karen?
(Pause)
Det er dere som leverer virtuelle julebord?
Jo det stemmer. Du vet at jeg har vært lærer på Danvik?
Det visste jeg ikke? Jeg var faktisk ikke klar over at vi har hatt kokkelinje på Danvik.
Slik startet telefonsamtalen med Hege Norøm, rektor ved Danvik Folkehøyskole, for noen uker siden. Hun hadde hørt om prosjektet vi hadde for IKT avdelingen i Sandefjord Kommune. De fikk halvpreppet julemiddag, og instruksjoner på nett. Nå trengte de en lignende løsning for lærerne ved skolen. Vi hadde faktisk ikke tenkt oss flere prosjekter sånn like før jul, men koblingen til mitt tidligere lærested ble for fristende.
Tirsdag denne uken krysset jeg derfor mine egne spor ved å levere 64 porsjoner julemiddag på skolen. Bare en av de gamle lærerne var der, Larry Bringsjord. Men det var flere som har jobbet for meg etter det.
Gamle minner dukket opp når jeg vandret rundt. Ikke minst alle de gode samtalene med studenter om de valg og utfordringer, både faglig og personlig som de står overfor i en krevende medieverden. Og utfordringene har ikke blitt mindre siden jeg var lærer her på 90-tallet.
Et morsomt minne er en brannøvelse vi skulle gjennomføre. Som dramatiker og fjernsynsprodusent argumenterte jeg for gjøre det hele litt mer realistisk. Jeg mente vi skulle gjøre det så ekte som mulig. Vi hadde tent opp en liten grill med gammelt løv i kjelleren på internatet, så røyklukten spredte seg oppover i gangene. Så la vi ut noen gamle vannrenner med parafin inn til bygningen som ble tent på. Den brennende parafinen ga reflekser av flammer når man så ut av vinduet. Brannvesenet, som likte stuntet, var på vei da vi lot alarmen gå. Brannvesenet hadde et betimelig innspill, da de ba oss ha en person stående på hver side av bygningen for å unngå at noen hoppet ut av vindu i panikk. Det hele fungerte topp. Studentene strømmet ut i pysjamas med kosebamser og andre viktige ting under armen.
Ute ble de møtt med varm suppe. En forsmak på at jeg har hatt hjerte både for medier og matlaging.
37 esker med to porsjoner i hver ble levert. Hver porsjon besto av apetizere med fritert klippfiskbolle, bakkels med ørretkrem og butterdeig med spinat og feta. Gratinert tomat. Kalv indrefilet med sukkererter, grønn peppersaus og bakte potetbåter. Til dessert sjokoladefondant.
Tilbakemeldingen har vært veldig positiv.
Dere altså, fantastisk 😍