september 2024 - Fjerde kapittel

Dette minnesmerket ble reist på Tollerodden i Larvik i forbindelse med Heyerdahls 75 år jubileum

Thor Heyerdahl døde i 2002, 87 år gammel. Han ble bisatt på statens bekostning i Oslo domkirke 26. april. Heyerdahls urne ble først satt ned på familiens gods i Colla Micheri i Italia. I sommer returnerte urnen til Larvik.

Vi banet oss vei gjennom kratt og høyt gress. «Vi er like ved» sier kjentmannen. Vi runder noen tette busker, og der ligger den. Som en liten kopi av de trappepyramidene vi kjenner fra Syd- og Mellom-Amerika. Jeg følte meg nesten som en Indiana Jones der jeg sto foran denne, kanskje 10 meter høye, delvis ødelagte og gjengrodde pyramiden. Tydelig et sted ikke mange hadde besøkt i det siste. «Ja, det stemmer. Thor Heyerdahl har vært her. Han syntes det var meget interessant og lovet å komme tilbake for å gjøre arkeologiske utgravinger.»

Fra programmet jeg laget på Samoa.

Vi skriver 1993 og jeg har fått i oppdrag å produsere en undervisningsserie om hva språk er og hvordan vi lærer språk. Hvor skulle vi finne interessante steder for å illustrere stoffet? Universitet i Oslo hadde akkurat avsluttet arbeidet med å utarbeide den offisielle grammatikken for Samoa i Sydhavet og mente det burde være en god case å bruke. Det var under en avstikker til den nordlige del av øya Savaii at kjentmannen insisterte på å vise oss noe. Han stoppet bilen og ledet oss innover i den tette skogen.

Det var selvsagt spennende å se, men jeg hadde aldri hørt om at Heyerdahl hadde vært på Samoa. Kanskje han hadde vært en tur innom på en av sine reiser? Sikkert sagt noe generelt om at det var interessant, og at han skulle tenke på det. Det lå sikkert ikke noe mer i det.

Jeg husket episoden knapt da jeg leste om Heyerdahl i forbindelse med at urnen hans nå er flyttet hjem fra Italia til fødebyen Larvik. Der ser jeg at han kort tid før sin død starter utgravinger på Samoa. Så hadde våre veier krysset nok en gang.

Her hadde Thor utsikt til Liguria og Middelhavet.

Da Thor Heyerdahl døde i 2002 og urnen plassert i hans kjære landsby i Italia, Colla Micheri, skulle vi året etter kjøpe Casa Karen i Agliano, ca 2 timers kjøretur unna. Vi besøkte urnestedet flere ganger. Det var ikke enkelt å finne det. Det var ingen skilt som viste hvor det var.

Gravplassen var egentlig litt stusselig.

Vi måtte lete en del på måfå før vi fant det. Det var et sted i utkanten av landsbyen hvor han ofte hadde sittet og sett ut over Liguriakysten og Middelhavet. I det fjerne kunne han på en god dag skimte Genova, byen som oppdageren Christoffer Columbus kom fra.

Nå har han fått et bedre hvilested utenfor Larvik Kirke.

Når vi så flyttet hjem fra Italia bor vi 120 meter fra Thor Heyerdahls barndomshjem i Steingata 7, og når hans urne nå er brakt hjem fra Italia til utenfor Larvik kirke, er ringen virkelig sluttet.

Thor Heyerdahls barndomshjem.

I dette programmet i i NRK arkiv finner du innslag fra vår tur til Samoa. https://www.nrk.no/skole-deling/11747

Du kan lese mer om pyramiden på Samoa her: https://www.sydhav.no/Artikkelarkiv/pulemelei.htm

Tyttebærtur

For en uke siden hadde vi noen rolige dager på hytta i Flatdal. Planen var å gjøre minst mulig, men vi skjønte straks vi parkerte på tunet, at i hvert fall en oppgave lå foran oss. For stabburtakene var fulle av modne tyttebær. Det kunne bare ikke overses. Stigen fram og i løpet av en time var bærene plukket.

Vi kunne sikkert ha funnet mer, men det var vi bare ikke motivert for, og vi hadde funnet det vi trengte for vårt forbruk dette året.

Det slo meg at det var lenge siden vi hadde vært på skikkelig tyttebærtur. Vi hadde år om annet fylt et spann eller to rundt hytta, men de virkelige tyttebærturene, de med familie, slekt eller venner er uendelig lenge siden.

For vi vokste jo opp med dette. Først med slekt og familie på dagstur til et tyttebærområde. Ikke med små spann, men ordentlige bøtter. Som barn hadde vi fedre eller onkler som fylte den ene bøtten etter den andre. Bestemødre og gamle tanter ble gjerne parkert på en tyttebærtue hvor de hadde nok med bær en armlengde unna. Matpausen var høydepunktet. Ikke sjelden var det noen som hadde gått seg bort og som måtte oppspores før smørbrød, kaffe og saft kunne fortæres.

Vel hjemme viste fedre og onkler sine siste oppfinnelser for bærrensing. Det var skråstilte dørblad eller store brett kledd med filt som skulle fange blad og kvister på vei ned skråningen.

Vi plukket også blåbær, men det var ikke like stas. Tror det handlet om at plukkingen og ikke minst rensingen ble mer klissete.

Det var i det hele mye som skulle i hus før vinteren kom. Ikke bare tyttebær og blåbær. Vi som bodde i byen, hadde tatt med oss tradisjoner fra bondelivet. Bær og frukt kunne syltes og hermetiseres. Grønnsaker, som snittebønner, kunne saltes. Mange hadde kalde kjellere hvor man kunne lagre poteter. Jeg husker vi rundt 1960 tallet kjøpte sekker med poteter på høsten. De skulle holde til nypotetene kom neste sommer. Tidlig på våren måtte vi gå over potetene og fjerne groer så de ikke ble uttørret og ødelagt.

Den store revolusjonen kom med hjemmefryseren rundt 1960. Igjen handlet det om å sanke eller kjøpe stort for så å lagre det fram mot våren. Hobbyslakter ble mann og’. Jeg husker vi kjøpte en halv gris på høsten, delte den opp etter alle kunstens regler, satt på navnlapper og frøs den ned.

Fremdeles var det årstidene som styrte sanking, innkjøp og lagring. Når høstmørket senket seg, hadde man trengte fram til neste sommer. Det var noe som holdt humøret oppe.

Sånn kan tankene vandre blant tyttebær på et stabburtak.

Ferdig syltetøy

Posts published in september 2024

Etterkrigsgenerasjonen – En av våre helter

Etterkrigsgenerasjonen Tyttebærtur