Det pøser ned utenfor soveromsvinduet mitt.
Det var i grunnen greit at det var forrige uke og ikke denne siste, jeg var i Nairobi. Flom! Det meldes nå om flere enn 70 omkomne - dessuten mange savnede. Det er regntid i Afrika, men det betyr ikke at det regner hele tiden. Det meste av regnet kommer om natten, og så klarner det gjerne opp på morgenen. Dagens første regnskur starter sånn utpå ettermiddagen.
En god del av opptakene vil skje i Nderi Film Village, et område i Nairobie som brukes for mange innspillinger. Det gjør det enkelt siden man her er vant til å ha filmforlk rundt seg. I denne bygningen vil vi filme en politistasjon.
Når jeg besøkte Nairobi denne gang, handlet det om forberedelser før opptak av det siste programmet i serien om Miriam og Sam. Noen opptakssteder skulle inspiseres på nytt, og planer for bygging av dekor drøftes. Blant annet skulle byggingen av en terror treningsleir planlegges. Uken var godt forberedt. På grunn av regntiden ble befaringene gjort på formiddagen, før regnet kom. På ettermiddagen jobbet vi enten med casting eller gjennomgikk opptaksplanene. De fleste rollene var besatt under arbeidet med de første episodene, men noen roller har kommet til, og de skulle fylles. Det er ikke bare lett å velge bort gode søkere som har forberedt seg godt og sett rollen som en viktig del av karrieren. Men valg måtte tas.
Opptaksplanene drøftes med nøkkelpersonene i produksjonen.
Å sette opp en opptaksplan for en så stor produksjon er krevende. Miriam, for eksempel, går siste år på videregående, og dette er rett før eksamen. Skolen og foreldrene har derfor gitt oss mulighet til bare å bruke henne lørdager. Så er det flere av de andre skuespillerne som har andre oppdrag i andre produksjoner, og det må det også tas hensyn til.
Sist søndag, dagen jeg returnerte, merket jeg at regnet ble mer intens. Og i løpet av uken har det kommet ekstremt mye regn. Flere slumstrøk er rammet, men heldigvis ikke der vi skal gjøre opptak.
Flere områder i Nairobi står helt under vann. (Foto AP)
Den uvanlig kraftige flommen er ennå et tegn på at det globale miljøet er i uorden. Hver på vår kant forsøker vi mer eller mindre helhjertede tiltak for å bremse utviklingen. Denne uken fikk vi vite at plast bæreposer skal koste en krone mer her i Norge. Der er Kenya hardere i klypa. Ikke minst med fare for regnbyger og gjørmede grusveier hadde jeg fått låne et par støvler. I bagasjen hadde jeg med en Kiwi-pose som jeg tenkte var grei å frakte støvlene i. Heldigvis ble jeg stoppet på vei ut. Hadde jeg blitt sett med plastpose ute, ville det kunne blitt en bot på 3000 NOK. Kom bare ikke å si at Norge er best i miljø.
Denne kunne jeg ikke bruke.
Turer til andre verdensdeler er ofte en øyeåpner. Vi har veldig lett å se verdensituasjonen fra vårt utkikkspunkt. Og da er krigen mellom et av våre naboland og en stor nasjon som Ukraina, nesten altoppslukende for den globale situasjon. Så kommer man ut og ser at krig er noe mange må forholde seg til. Det var tydelig på veien ned. Under flyturen kunne vi følge flyruten, der vi krysset Middelhavet i god avstand fra Israel og Gaza. Fløy nedover Egypt, men krysset så over til Saudi Arabia i god tid før den Sudanske grense. Så langs den Arabiske halvøy til grensen mot Jemen. Da krysset vi Rødehavet på nytt og fløy inn i Etiopia, i god avstand fra Somalia. Sånn har verden blitt.
I slutten av juni er er vi klar for opptak.
