Press "Enter" to skip to content

Posts published in desember 2023

Ny start – Fra dampradio til sosiale medier

Published 15. desember 2023
1
Ny start – Fra dampradio til sosiale medier

Det har gått nesten ett år siden jeg la ut dette bildet på Facebook i januar. Jeg hadde nettopp vært på møte med Døves Media og NRK Super for å drøfte en ny serie for hørende og døve barn. Begge hadde tidligere erfaringer med meg som manusforfatter og regissør. Nå lurte de på om jeg kunne tenke meg å skrive og regissere en Fantacy-historie i 6 episoder. Og jeg som syntes engasjementet i Afrika var i meste laget for en gammel mann. Kunne jeg klare å lage noe godt i Fantacy sjangeren i 2023? Det hele var så uventet og sprøtt at jeg sa ja. Jeg satte i gang å skrive og fikk gode tilbakemeldinger.

I februar la jeg ut dette bilde i bloggen. Her, på en benk i Stavern, hadde jeg som nyforelsket sittet og fabulert for min utkårede hvordan min første spillefilm skulle være. Og det var ikke så langt unna det jeg da satt og skrev på denne våren. Kunne det virkelig være sant at jeg nå skulle kunne realisere ideene fra den gang? Samtidig var det en stemme som sa: om noe høres for godt ut til å være sant, så er det neppe sant.

Da produksjonsfolkene hadde «brukket» ned manus og fant at det ville koste mellom 8 og 9 millioner kroner, og det falt sammen med at NRK måtte spare over 300 millioner, var det ikke overaskende at planene ble lagt på hylla. Men gøy hadde prosessen vært, og jeg hadde fått betaling for arbeidet.

Jeg hadde jo Afrikaprosjektet, Miriam og Sam, noe som egentlig var nok for en pensjonist.

Men så kom NRK Super tilbake. De hadde jo plikt til å lage tegnspråkprogram for barn. Kunne Døves Media og jeg komme opp med et rimeligere prosjekt, kanskje for en noe yngre målgruppe og med referanser til Norske Folkeeventyr?

Så var det å sette seg til tastaturet igjen. Nye ideer ble klekket ut og presentert for NRK. Igjen var reaksjonene positive. Dessuten fant de at en av figurene kunne brukes til andre mer volumprogram. Så det ble bestemt å starte arbeidet med et utviklingsprosjekt knyttet til denne figuren, en avatar som kan brukes i program, spill og bøker, i flere år framover. Planen er å gjøre dette i samarbeid mellom NRK, Døves Media og Spillskolen ved Høyskolen Innlandet.

Nå har man brukt noe tid å finne finansiering til utviklingsprosjektet. Og her er jeg, i begynnelsen av desember 2023 på vei ut fra hovedkontoret til Døves Media. Pengene er funnet, og andre uke i januar starter det hele opp. Et prosjekt, et av de mest omfattende i hele min mediekarriere. Du gode!

Mørk dress – Etterkrigsgenerasjonen

Published 5. desember 2023
0
Mørk dress – Etterkrigsgenerasjonen

I rundt førti år har jeg fått være del av et lutefisklag, en gjeng herrer invitert av min gode venn Thor. Medlemmene i gruppen har variert - noen har kommet og noen har gått. Men en kjerne har alltid fått være med. Mye har skjedd siden man var 35 år. Desto mer betydningsfullt er det å få lov til å være en del av en slik rite.

Verten har nå flyttet til Farsund, noe som gjør det naturlig å la evenementet strekke seg over flere dager. Vi kommer fra øst og vest fredag ettermiddag og forlater stedet søndag formiddag. Lutefisk fortæres lørdag kveld, og i passende tid før måltidet ikler herrene seg svart dress, hvit skjorte og slips. Det var det helt naturlig å gjøre på 80 tallet, og den tradisjonen holdes ved like. Noe annet hadde da også blitt helt feil, siden verten har pyntet bordet med sitt vakreste porselen og krystall.  Ikke for det. Etter noen timer kaster de fleste jakkene. Men stilen og høytiden var etablert.

For de fleste i min generasjon var konfirmasjonsdressen den første og lenge den eneneste dressen man hadde. Å fremdeles passe i sin konfirmasjonsdress etter hvert som man grodde til var tegn må at man holdt seg godt. Nå var det ikke helt sant, for når man kjøpte konfirmasjonsdress på 60 tallet var det stadig godt med legg og oppbretter som kunne legges ut og ned etter hvert som man grodde til.

Dress var tegnet på at man var blitt en mann. For vår foreldregenerasjon skulle man ha minst en mørk dress, som betydde svart eller mørk blå, og en grådress. Med dette var man skodd for det meste, man trengte egentlig ikke noe mer. Man fikk heller gjøre variasjonen ved hjelp at slipsfarge og mønster.

Men så, i løpet av 70 tallet, var herremoten i fullstendig endring. Nå holdt det ikke bare med mørk og grådress. Jeg hadde dresser i burgunder, blått, turkis, beige … med og uten skulderputer, noen endog med matchende vest. Man hadde rett og slett en dress for enhver anledning. Skapet var etter hvert fullt av dresser.

Samtidig ønsket man å være fri til å kle seg som man ville. Det merket også de bedre restaurantene som opplevde at den dresskledde restaurantgjest ikke lenger var en selvfølge, noe som førte til at man på slutten av 60 tallet så seg nødt til å innføre slipstvang.

Da vi kjøpte hus i Italia på begynnelsen av 2000 tallet forventet jeg at italienske topprestauranter hadde dresskledde gjester. Der ble jeg overasket.  Selv på 3 stjerners restaurant kom man «casual». Hvorfor? Italienere oppfattet dress som arbeidsuniform. Derfor er spisestedene fulle av dresskledde herremenn til lunsj, men etter jobb har de kledd seg om med pen bukse og skjorte.. og kanskje en jakke.

En titt i klesskapet viser at de fargede dressene er fraværende, et par mørke henger der og en lindress som ble innkjøpt for et sommerbryllup for to år siden. Usikker på når og endog om jeg får brukt den igjen. Fargede skjorter er det nok av. De mørke henger der klar til begravelser, konfirmasjoner, jubileer … og lutefiskgjengen.