Kongegata i Skien, Street view
I Kongens gate, bakken opp fra Landmannstorget i Skien lå på 50 – 60 tallet et grossistfirma som var eid av en som het Thorsen eller Torstensen. Jeg har forsøkt å finne spor etter det, uten å lykkes. Torstensen eller hva han nå het, var ugift. Ugift var også flere av damene på kontoret. Jeg hadde et inntrykk av at flere av disse så det som et mål å endre på dette i sin favør, med derpå følgene muligheter for sjalusi og intriger. En av disse damene var tante Hjørdis,l Hjørdis Nomme. Det var egentlig ikke min, men min mors tante, søster av mormor. Jeg husker besøkene godt. Torstensen eller hva han het, var glad i barn. Derfor hadde han fruktkarameller i kontorskuffen. Jeg måtte alltid inn å hilse på ham når vi besøkte tante. Men det var også noe annet som tiltrakk seg min oppmerksomhet på regnskapskontoret hvor hun jobbet, - en mekanisk regnemaskin. Den brukte hun til å legge sammen og multiplisere.
Odhner regnemaskin ble utviklet av Willgodt Theophi Odhner som bodde i St. Petersburg og patenterte maskinen i 1891. I 1917, under den russiske revolusjonen, tok han med seg familien og regnemaskinen til Gøteborg og fortsatte produksjonen der. Maskinene var så driftssikre at mange var i drift fram til 1960 årene. En av dem på tantes kontor.
Fra slutten av 50tallet tallet skjedde det en rivende utvikling av regnemaskiner fra de første mekaniske med sveiv, til de elektriske analoge, - til elektroniske bordregnemaskiner og lommekalkulatorer.
Regnestav
På samme tid var det et annet regne-hjelpemiddel som var veldig populært, særlig blant ingeniører. Regnestaven var egentlig en gammel oppfinnelse, men på 60 tallet hadde det en siste storhetstid. Jeg som mange andre hadde en Fabere Castell regnestav på ønskelisten.
Regnestaven så ut som en linjal, men med en eller flere staver som kunne skyves fram og tilbake. Her kunne man multiplisere, dividere, potensere og drive med rotuttrekking. Helt nøyaktig var det ikke, men nøyaktig nok for de fleste formål. Men i løpet av 70 tallet forsvant de, - lommekalkulatoren tok over.
NUSSE
Regnemaskinen NUSSE trengte et helt rom. Nå er den utstilt på Teknisk Museum. Foto: Mahlum
Parallelt med at dette skjedde internasjonalt, starte man også utviklingen datamaskiner i Norge. Den første norskbygde regnemaskin ble bestilt av Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd. Den sto ferdig rundt 1954, og fikk navnet NUSSE (Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk). Nusse trengte et eget rom.
Den hadde et minne på 2Kb i motsetning til den PC’en jeg sitter og skriver dette på, som har 237 Gb. (2 000 mot 237 000 000 000 byte)!
Selv med denne beskjedne kapasiteten klarte NUSSE og sette viktige spor etter seg. På denne maskinen utviklet man dataprogrammet AUTOCOM i slutten av 50tallet. Et program som ble brukt i konstruksjon av skip over hele verden på den tiden.
PC og BBC-Micro
Mot slutten av 70tallet startet kampen om PC markedet, Personal Computer/Home Computer. Før dette baserte man seg på nettverk med en sentral datamaskin og terminaler for den enkelte bruker. Det var først og fremst IBM og Apple som ledet i dette kappløpet.
På det tidspunktet, i slutten av 70 årene, jobbet jeg som leder for Voksenopplæring NRK Fjernsynet. Vi så at dette med data og datamaskiner ikke lenge ville bli forbeholdt noen få spesialister i en bedrift, men være et redskap for alle. Ja kanskje i et hvert hjem også?
Vi hadde fått nyss om at tilsvarende avdeling i BBC planla en opplæringsserie om data i samarbeid med et dataselskap. Tror det var i 1980 at vi dro over for å se om dette var noe vi kunne henge oss på. Vi kom hjem, svært entusiastiske. Nå skulle NRK få en lederrolle i folkeopplysningen om den nye PC alderen. Vi ble dessverre møtt med en kald skulder. Ledelsen i NRK var usikker på om dette var noe vi skulle satse på. Man burde i hvert fall tenke seg godt om. Og er det noe man ikke har tid til i denne dataalderen, er å tenke seg for lenge om. Tiden gikk, og raskt hadde utviklingen gått fra oss. BBC prosjektet ble raskt gammelmodig fordi utviklingen hadde gått raskt videre.
AI
Men datamaskiner var fremdeles et redskap og ingen trussel. Diskusjonen som nå har dukket opp rundt AI (kunstig intelligens) og muligheten for at maskinene kan bli en trussel for mennesket er imidlertid ikke ny. Kanskje den første varsellampen ble tent i 1968 med filmen 2001: En romodyssé. I filmen får romskipets sentrale computer HAL 6000 et sammenbrudd som fører til at han vil ta livet av menneskene om bord. Det interessante er at det ikke lengere er en filmskapere, men noen av våre fremste vitenskapsmenn som er bekymret.
HAL 6000
Har du forresten tenkt på hvor navnet HAL kommer fra? Erstatt bokstavene med neste bokstav i alfabetet. Tilfeldig? Neppe.
Men ingen ting av dette bekymret tant Hjørdis, der hun sveivet av gårde på sin Odhner regnemaskin.
