Press "Enter" to skip to content

Posts published in juli 2023

Noe å regne med – Etterkrigsgenerasjonen

0

Kongegata i Skien, Street view

I Kongens gate, bakken opp fra Landmannstorget i Skien lå på 50 – 60 tallet et grossistfirma som var eid av en som het Thorsen eller Torstensen. Jeg har forsøkt å finne spor etter det, uten å lykkes. Torstensen eller hva han nå het, var ugift. Ugift var også flere av damene på kontoret. Jeg hadde et inntrykk av at flere av disse så det som et mål å endre på dette i sin favør, med derpå følgene muligheter for sjalusi og intriger. En av disse damene var tante Hjørdis,l Hjørdis Nomme. Det var egentlig ikke min, men min mors tante, søster av mormor. Jeg husker besøkene godt. Torstensen eller hva han het, var glad i barn. Derfor hadde han fruktkarameller i kontorskuffen. Jeg måtte alltid inn å hilse på ham når vi besøkte tante. Men det var også noe annet som tiltrakk seg min oppmerksomhet på regnskapskontoret hvor hun jobbet, - en mekanisk regnemaskin. Den brukte hun til å legge sammen og multiplisere.

Ofhner regnemaskin. Adobe stock

Odhner regnemaskin ble utviklet av Willgodt Theophi Odhner som bodde i St. Petersburg og patenterte maskinen i 1891. I 1917, under den russiske revolusjonen, tok han med seg familien og regnemaskinen til Gøteborg og fortsatte produksjonen der. Maskinene var så driftssikre at mange var i drift fram til 1960 årene. En av dem på tantes kontor.

Fra slutten av 50tallet tallet skjedde det en rivende utvikling av regnemaskiner fra de første mekaniske med sveiv, til de elektriske analoge, - til elektroniske bordregnemaskiner og lommekalkulatorer.

Regnestav

På samme tid var det et annet regne-hjelpemiddel som var veldig populært, særlig blant ingeniører. Regnestaven var egentlig en gammel oppfinnelse, men på 60 tallet hadde det en siste storhetstid. Jeg som mange andre hadde en Fabere Castell regnestav på ønskelisten.

Regnestaven så ut som en linjal, men med en eller flere staver som kunne skyves fram og tilbake. Her kunne man multiplisere, dividere, potensere og drive med rotuttrekking. Helt nøyaktig var det ikke, men nøyaktig nok for de fleste formål. Men i løpet av 70 tallet forsvant de, - lommekalkulatoren tok over.

NUSSE

Regnemaskinen NUSSE trengte et helt rom. Nå er den utstilt på Teknisk Museum. Foto: Mahlum

Parallelt med at dette skjedde internasjonalt, starte man også utviklingen datamaskiner i Norge. Den første norskbygde regnemaskin ble bestilt av Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd. Den sto ferdig rundt 1954, og fikk navnet NUSSE (Norsk Universell Siffermaskin Selvstyrt Elektronisk). Nusse trengte et eget rom.

Den hadde et minne på 2Kb i motsetning til den PC’en jeg sitter og skriver dette på, som har 237 Gb. (2 000 mot 237 000 000 000 byte)!

Selv med denne beskjedne kapasiteten klarte NUSSE og sette viktige spor etter seg. På denne maskinen utviklet man dataprogrammet AUTOCOM i slutten av 50tallet. Et program som ble brukt i konstruksjon av skip over hele verden på den tiden.

PC og BBC-Micro

Mot slutten av 70tallet startet kampen om PC markedet, Personal Computer/Home Computer. Før dette baserte man seg på nettverk med en sentral datamaskin og terminaler for den enkelte bruker. Det var først og fremst IBM og Apple som ledet i dette kappløpet.  

BBC-Micro som brukte fjernsynet som skjerm, men som vi ikke fikk introdusert i Norge.

På det tidspunktet, i slutten av 70 årene, jobbet jeg som leder for Voksenopplæring NRK Fjernsynet. Vi så at dette med data og datamaskiner ikke lenge ville bli forbeholdt noen få spesialister i en bedrift, men være et redskap for alle. Ja kanskje i et hvert hjem også?

Vi hadde fått nyss om at tilsvarende avdeling i BBC planla en opplæringsserie om data i samarbeid med et dataselskap. Tror det var i 1980 at vi dro over for å se om dette var noe vi kunne henge oss på. Vi kom hjem, svært entusiastiske. Nå skulle NRK få en lederrolle i folkeopplysningen om den nye PC alderen. Vi ble dessverre møtt med en kald skulder. Ledelsen i NRK var usikker på om dette var noe vi skulle satse på. Man burde i hvert fall tenke seg godt om. Og er det noe man ikke har tid til i denne dataalderen, er å tenke seg for lenge om. Tiden gikk, og raskt hadde utviklingen gått fra oss.  BBC prosjektet ble raskt gammelmodig fordi utviklingen hadde gått raskt videre.

AI

Men datamaskiner var fremdeles et redskap og ingen trussel. Diskusjonen som nå har dukket opp rundt AI (kunstig intelligens) og muligheten for at maskinene kan bli en trussel for mennesket er imidlertid ikke ny. Kanskje den første varsellampen ble tent i 1968 med filmen 2001: En romodyssé. I filmen får romskipets sentrale computer HAL 6000 et sammenbrudd som fører til at han vil ta livet av menneskene om bord. Det interessante er at det ikke lengere er en filmskapere, men noen av våre fremste vitenskapsmenn som er bekymret.

HAL 6000

Har du forresten tenkt på hvor navnet HAL kommer fra? Erstatt bokstavene med neste bokstav i alfabetet. Tilfeldig? Neppe.

Men ingen ting av dette bekymret tant Hjørdis, der hun sveivet av gårde på sin Odhner regnemaskin.

Neimen kjære deg….

0

YMCA i Nairobi.

Koranbrenning i Sverige, radikalisert ungdom i Afrika og opprør i Frankrike. Alt med mulig overtoner av en religiøs konflikt.  Religion har i uminnelige tider vært brukt til å legitimere krig og terror, enten det er IRA som brukte kristendommen under konflikten i Irland, eller Boko Haram som bruker islam i Afrika.

Men som regel er religion noe man legger oppå  en konflikt som egentlig handler om noe annet. Slik var det for IRA i Nord-Irland. I utgangspunktet var det en konflikt mellom republikanere og lojalister, der arbeidsløsheten var vesentlig større hos republikanerne enn hos de som ville holde på forbindelsen med Storbritannia.  Så viste det seg at republikanerne i stor grad var katolikker, mens lojalistene var protestanter. Da tok det ikke lang tid før partene fant det strategisk å legge det religiøse skillet på toppen av konflikten. Vi husker alle den protestantiske presten Ian Paisly som motarbeidet et hvert forsøk for samarbeid med katolikker.

Jeg skrev sist om møtet med organisasjonen Akili Bomba i Nairobi under arbeidet med manusarbeidet for det tredje programmet i serien om Miriam og Sam. Her drev man med psykososialt arbeid blant radikalisert ungdom som hadde rømt fra terrororganisasjonen de hadde tilhørt. Her fikk de hjelp til å bearbeide de vonde minnene de hadde.

Men jeg besøkte også en annen gruppe som arbeidet med de repatrierte. De holdt til på YMCA (i Norge KFUM og KFUK) sitt senter i Kamukunji i Nairobi.  Gruppen het Kamukunji Peace Network og var en muslimsk organisasjon ledet av Juma Salim. Her var poenget å gi ungdom som hadde vært med i en islamsk terrororganisasjon en alternativ ideologi.

Her besøker vi Kamukunji Peace Network. Legg merke til at jeg som regissør for en hel sofa for meg selv. Noen av personene har vi sladdet ansiktet til.

Juma var opptatt av at ideologi ikke kan bekjempes med kuler. Det bare styrker ideologien. Idelogi kan best bekjempes med ideologi. Han var derfor opptatt av å avsløre terroristenes falske tolkning av koranen, og erstatte den med profetens lære om fred og sameksistens.

Siste dagen under besøket traff vi en internasjonal kjent ekspert på radikalisering, Clifford Okwany. Han er en anerkjent vitenskapsmann som jevnlig besøker universiteter i Europa og foreleser om emnet. Han kunne sette alt vi hadde opplevd under besøket i en større sammenheng.  

Det viste seg at han i sin ungdom, i Nairobis slum, hadde holdt til på YMCA i Kamuknji, stedet vi hadde møtt Kamukunji Peace Network.

Men det var nå ikke det underligste. På YMCA hadde han møtt et par fra KFUM i Norge som hadde støttet ham så han fikk en god utdannelse. Han snakket om dem som sine «foreldre». Da han nevnte navnene, var det et eller annet som minnet meg om noe. Men meg og navn…! Så jeg ringte Bodil. «Neimen kjære deg, det var jo mine studievenner fra lærerskolen. Husker du ikke de var med å serverte under våre 70 årsdager for fire år siden!»