Brakkene i Stavern ble bygget for å huse offiserene ved Fredriksvern Verft på 1700 tallet. Fargen på bygningene var opphavet til fargen Stavernsgul. Nå huser brakkene blant annet Stavern fysikalske, som jeg besøkte i dag.
Selv om man er 73 år, er det altfor lett å si ja til å være med på spennende prosjekter. Hodet henger fortsatt sånn noenlunde med, men jeg kjenner jo at muskler og ledd ikke er som hos en ungdom. Etter en travel periode er det derfor godt i dag og skulle besøke min gode fysioterapeut i Stavern.
Det har gått en stund siden siste innlegg. Årsaken er enkel, pensjonisttilværelsen som den stillferdige utfading av livet er oppskrytt. Det kan faktisk være en svært hektisk del av livet. Og i år har det virkelig hopet seg opp. Jeg har fortalt om filmen Miriam og Sam som jeg har brukt store deler av året på å produsere.
Nå er billedredigeringen ferdig og det jobbes med fargekorrigering, musikk og ulike språkversjoner. Første utkast til filmplakat er allerede utarbeidet. Regner med at alt er ferdig i begynnelsen av januar.
Så var jeg med å organisere Barbera Fish Festival i midten av oktober. Det er nå to år til neste festival, og da er det 10 år siden oppstarten i 2014. Årets norske festivalkokk, Dag Tjersland, kom på ideen om å lage en Barbera Fish Festival Oslo Event, som del av jubileet om to år. Og det er krever sitt, så nå er det to festivaler å planlegge.
I dag konkurrerer det norske kokkelandslaget i kokke-VM i Luxembourg. Hva har så det med meg å gjøre? Spiselige blomster. Camilla Anvik på Brunlanes produserer alt av blomster for kokkelandslaget. Og det som torsdag ikke gikk med kokkelandslaget sørover, fikk jeg til bruk til de siste middagene på Villa Karen.
Fredag og lørdag hadde vi våre siste av 7 middager i november i vår hjemmerestaurant Villa Karen. Lørdag var det 11 venner som hadde valgt å møtes for god mat og drikke. God stemning og besøk av Larvik kommunes skjenkekontroll, som ikke hadde noe å utsette. 😊 Som alltid var det et måltid inspirert av italiensk mattradisjon, og stort sett med viner fra vår landsby Agliano Terme.
Menyen denne høsten var som apetizere foruten gorgonzolamousse, bakkels med ørretkrem, carne crudo og friterte klippfiskboller i spicy saus. Forrettene av vitello tonato (kalvekjøtte med tunfisksaus), sjøtunge på beurre blanc og gresskarflan med gorgonzolakrem. Første hovedrett var risotto taleggio med paprikasaus, gravet eggeplomme og knuste kaffebønner. Andre hovedrett var Filetto Pepe Verde, kalv indrefilet med innkokt fløte med grønn pepper, saltbakte selleri terninger og annapoteter. Så en predessert med melkering før desserten med syltet kumquat i savarin og nøttebunn med skjokoladeganache. Helt til slutt kaffe og petit four.
Det er helt utrolig at så mange er i stand til å spise opp alt.
Men nå tror jeg det roer seg ned mot jul… Nei, forresten ….
