Fra filmen Speed 2
I går markerte nasjonen ettårsdagen for de mest inngripende tiltak i fredstid. Ingen hadde vel trodd at en virus skulle styre våre liv til de grader. Den ene smittebølgen har etterfulgte den andre. Samfunnet er blitt stengt ned og åpnet opp, og vi har fulgt etter. I stor grad er tiltakene blitt sett som rimelige i forhold til situasjonen. Men den siste tiden har mediene stadig trukket fram kritiske røster, gjerne leger og professorer, som enten mener tiltakene ikke er sterke nok eller at man har gått for langt.
Vi hadde akkurat sett filmen Speed 2. Utenfor Kristiansand kino sto en journalist fra Fedrelandsvennen klar for å ta imot oss. Filmen var oppfølgeren av filmen Speed. Den med Sandra Bullock om bord i en buss som måtte holde en viss fart for at en bombe ombord ikke skulle sprenges. I Speed 2 var Sandra Bullock om bord i en cruisebåt der en terrorist hadde låst styringssystemet til å styre båten rett på land. Båten som var benyttet under innspilling var Brynestads Seabourn Legend.
Kaptein Daniel Danielsen fra Lillesand hadde egentlig pensjonert seg. Men da Atle Brynestad ba ham ta jobben som flaggkaptein for sine tre nye cruiseskip, ble det for fristende. Han skulle følge byggingen og være med å utarbeide konseptet for de nye luksus cruisebåtene med bare litt over 200 gjester. Etter at båtene var ferdig produsert og etter noen år i drift, pensjonerte han seg på nytt.
På slutten av 90-tallet kom Båtførerprøven for småbåter. Jeg fikk i oppdrag å lage fjernsynsprogram til et studieopplegg. Det slo meg at den gamle cruisekapteinen Danielsen ville være en utmerket programleder. Det syntes han var moro, og hans gamle cruiserederi syntes bare det var hyggelig at vi ville gjøre opptak om bord i en av Seabourn skipene mens de seilte langs norskekysten. Det fungerte bra at vi i programmet skiftet mellom Danielsen som forklarte om båtvett og navigering, mens vi skiftet mellom luksuscruiseren og snekka hans i Lillesand.
Da vi så at et av skipene hans var brukt under innspillingen av Speed 2, tenkte jeg det ville være hyggelig å se filmen sammen med ham. Der tok jeg feil. Da vi møtte journalisten etter filmen, eksploderte den vanligvis fredsæle sørlendingen. Filmen var fullstendig latterlig og urealistisk. Det var tydelig at han ikke likte at hans hjertebarn var misbrukt på denne måten.
Og så var det at jeg kom til å tenke på Danielsen når all denne kritikken av coronatiltakene kom opp. For da han pensjonerte seg første gang, var det fra Royal Viking Lines. I tråd med gammel sjømanstradisjon, ønsket han å føre sitt siste skip hjem. For ham betydde det å besøke Lillesand på sin siste seiling.
Nå var ikke det så enkelt, for Royal Viking Sky var en stor båt, og innseilingen til Lillesand er ikke av det bredeste slaget. Danielsen brukte derfor sommeren før til å sjekke dybder i havnebassenget og annet av betydning. Så fortalte han:
«Da vi skulle seile inn gjennom Storegabet, var jeg klar over at vi ikke hadde mye å gå på, så jeg satt første og andre styrmann på hver sin brovinge. Når han på styrbord vinge rope mere babord, og han på babord ropte mere styrbord, omtrent like høyt, visste jeg at vi var på rett kurs.»
Sånn er det vel nå også, kaptein Erna?
