Posts published in desember 2020

God jul og Godt nytt år!

Published 23. desember 2020

Kanskje burde vi være mer bekymret for grønn jul enn pandemien.

Snart kommer familien på besøk. Da det blir liten tid til bloggen fremover. Derfor tar bloggen julefri fram til nyttår.

Takk til alle dere som har gitt hyggelige tilbakemeldinger. Det har jeg satt pris på.

Så ble året 2020 et annerledes år. Og på flere måter. Når jeg sitter her og ser ut av vinduet, er det lite som minner om hvit jul. Så mens pandemien er i alles tanker, er det kanskje her, utenfor vinduet, hvor mildt regnvær spruter ned, at den største trusselen er.

Fra barndommen var jul og snø knyttet tett sammen. Som regel kom den første snøen i god tid før 1. november.

1957, da vi bodde i Kristiansand, var så vidt jeg forstår en av de siste store snøvintrene. Med unntak av 2007, da folk overnattet i bilene på E18 mellom Lillesand og Kristiansand. Siden det har det vært stusselig . Snøen har kommet senere og senere. Og snart blir helt snøløse vintre det vanlige. Et tydelig uttrykk for klimaendringer som er på gang.

I mars hadde Bodil og jeg akkurat kommet hjem fra tur til Agliano Terme, da Norge stengte ned. Nyhetene om alle de smittede i Bergamo og de første stengte kommunene i Lombardia, gjorde oss usikre mens vi var i Italia. Var det trygt å ta fly via Milano Malpensa, eller burde vi ta bil hjem? Vi tok sjansen på fly, men det var det ikke så mange som gjorde, så det var god plass på Malpensa Flyplass. 8 dager etter at vi kom hjem, stengte Erna Norge og krevde 10 dagers karantene ved innreise, med tilbakevirkende kraft. Noe som betød at vi hadde to dagers karantene i mars.

Da smittetallet falt i sommer, trodde jeg ærlig talt at det verste var over. At fagfolkene snakket om en andre bølge, oppfattet vi mer som en teoretisk mulighet. Vi reiste på tur til Jylland og planla ny tur til Italia i oktober. Så, i september smalt det til på nytt. Og nå, til tross for at vaksinen er på vei, sier fagfolkene at vi likevel må regne med å leve med restriksjoner fram til sommeren, og nå tror nok de fleste at de får rett.

*Når blir denne fjernet fra butikken vår, tro?*

Men når det er sagt. Vi har vært heldige sammenlignet med mange andre. Selvsagt er det vondt for de som rammes, for de som mister noen, og for dem som ikke har jobb og gå til. Men i store deler av landet går livet tilnærmet normalt.

Jeg tror en av årsakene til at det har gått så bra her i landet er at avstanden mellom myndigheter og folket ikke er for stort. Sammenlignet med mange andre land der befolkningen har en dyp mistro til de som styrer, føler vi at vi har en statsminister som er en av oss. Uansett om vi er enig eller uenig med henne politisk. Vi står i dette sammen, om enn vi kan være skeptisk til noen av detaljene. Dette nære forholdet er kanskje vår nasjons mest dyrebare skatt. Måtte de som styrer være dette bevisst og forvalte denne kapitalen videre.

*Vi fikk med oss en julekonsert i kirken. Glisne benker med bare de lovlige 50 tilhørere. Juleaften følger vi gudstjenesten på NRK. Fant ut at alle gudstjenestene i Larvik allerede var fullbooket!*

Så går vi inn i julen og finregner på hvor mange som kan komme når og hvor - for å holde seg innenfor retningslinjene. Men julefeiring skal det bli!

Sees over nyttår!

Eventyrparken – Etterkrigsgenerasjonen del 17

Published 20. desember 2020

Eventyrparken – Etterkrigsgenerasjonen del 17

Google street view. Hans Haugensgate i Skien. Besteforeldrene, Inga og Lars Fjellestad bodde inn den hvite porten til høyre mellom transformatoren og de tomme butikklokalene som i 1957 huset kolonialhandler Henry Bøe. Rett fram, inngangen til Brekkeparken.

Sommeren 1957 var det mye flytting. Etter å ha kommet hjem til Norge etter et år i Amerika, hadde vi bodd noen uker - kanskje et par måneder hos farfar i Arendal. Etter at pappa kom etter fra Amerika, flyttet vi til besteforeldrene i Skien. I påvente av ny jobb i Frikirken, tok han jobb ved Herøya fabrikker i Porsgrunn.

Å bo hos mormor og bestefar i Skien opplevdes trygt og godt. Bestefar Lars var ansatt i NSB, og gikk hver dag avgårde i sin flotte uniform. Av en eller annen grunn husker jeg at man skiftet fra svart til hvit topp på uniformsluen 1.mai. Det ble alltid stående som starten på sommeren. Jeg husker ikke når de skiftet tilbake til sort.

Besteforeldrene bodde i Hans Haugens gaten, like ved inngangen til Brekkeparken. Der var det en spinkel gammel dame i svart silkeforkle som satt i porten. Det kostet 10 øre å komme inn. Av og til lot hun oss bare passere uten å betalte.

Brekkeparken var et eventyrland for en liten 8 åring. Den slottslignende hovedbygningen, tømmerstuene, lysthusene og alle blomstene ga god næring til fantasien. Ikke minst gjaldt det skulpturen «Hulderen og gutten» av billedhuggeren Sveinung Aanonsen. Jeg kunne stå lenge å fantasere om hva som holdt på å skje. Skummelt og pirrende på samme tid.

Men hvem var denne billedhuggeren Aanonsen. Leter du på nettet er det ingen oppføring på den norske Wikipedia, men i den tyske!

*Foto: Dreamstime. Skulpturen Huldren og gutten, av Sveinung Anonsen*

Sveinung ble født på Rauland juleaften 1854. 20 år gammel dro han til Christiania for å lære sjangermaleri. Det betød at han var opptatt av motiver fra dagliglivet. Etter tre år reiste han til München der han studerte videre i 2 år før han returnerte til Rauland. Her bodde han i 20 år før han endte opp som sjanger og portrettmaler i Christiania.

Sommeren 1957 var på hell, og både søsteren min og jeg burde ha begynt på skole igjen. Jeg tror imidlertid pappa var overbevist om at han snart ville få en ny jobb, så det ikke var noen vits å begynne på skolen før det var på plass.

Og en dag kom mannen pappa hadde håpet på, Olav Beckmann. (Han som startet produksjon av vesker og belter i Kristiansand.) Han var også formann i noe som het Frikirkens Landsmisjon. Det var en avdeling som sendte prester til steder som for tiden ikke hadde egen pastor, eller et sted man hadde tenkt å starte ny menighet. Pappa hadde nok håpet på sin egen menighet, men dette var bedre enn ikke noe.

Beckmann hadde også sørget for en leilighet for familien. Over baker Gulliksen i Dronningensgate i Kristiansand. Så vi pakket sakene våre for tredje gang dette året.

Å krysse sine spor

Published 18. desember 2020

Å krysse sine spor

Tirsdag denne uken besøkte jeg Danvik folkehøyskole.

Har jeg kommet til Lars Jørgen Mørland.

Det stemmer.

Det er fra Danvik Folkehøyskole.

Ja vel, så hyggelig. (Sist jeg hadde kontakt med dem var for over tyve år siden. Da som lærer i flerkameraproduksjon og dramaturgi)

Det stemmer at jeg har kommet til Villa Karen?

(Pause)

Det er dere som leverer virtuelle julebord?

Jo det stemmer. Du vet at jeg har vært lærer på Danvik?

Det visste jeg ikke? Jeg var faktisk ikke klar over at vi har hatt kokkelinje på Danvik.

Slik startet telefonsamtalen med Hege Norøm, rektor ved Danvik Folkehøyskole, for noen uker siden. Hun hadde hørt om prosjektet vi hadde for IKT avdelingen i Sandefjord Kommune. De fikk halvpreppet julemiddag, og instruksjoner på nett. Nå trengte de en lignende løsning for lærerne ved skolen. Vi hadde faktisk ikke tenkt oss flere prosjekter sånn like før jul, men koblingen til mitt tidligere lærested ble for fristende.

Tirsdag denne uken krysset jeg derfor mine egne spor ved å levere 64 porsjoner julemiddag på skolen. Bare en av de gamle lærerne var der, Larry Bringsjord. Men det var flere som har jobbet for meg etter det.

*I matsalen på Danvik. Rektor Hege Norøm til venstre og Gro Sivertsen som har jobbet for meg , til høyre.*

Gamle minner dukket opp når jeg vandret rundt. Ikke minst alle de gode samtalene med studenter om de valg og utfordringer, både faglig og personlig som de står overfor i en krevende medieverden. Og utfordringene har ikke blitt mindre siden jeg var lærer her på 90-tallet.

Et morsomt minne er en brannøvelse vi skulle gjennomføre. Som dramatiker og fjernsynsprodusent argumenterte jeg for gjøre det hele litt mer realistisk. Jeg mente vi skulle gjøre det så ekte som mulig. Vi hadde tent opp en liten grill med gammelt løv i kjelleren på internatet, så røyklukten spredte seg oppover i gangene. Så la vi ut noen gamle vannrenner med parafin inn til bygningen som ble tent på. Den brennende parafinen ga reflekser av flammer når man så ut av vinduet. Brannvesenet, som likte stuntet, var på vei da vi lot alarmen gå. Brannvesenet hadde et betimelig innspill, da de ba oss ha en person stående på hver side av bygningen for å unngå at noen hoppet ut av vindu i panikk. Det hele fungerte topp. Studentene strømmet ut i pysjamas med kosebamser og andre viktige ting under armen.

Ute ble de møtt med varm suppe. En forsmak på at jeg har hatt hjerte både for medier og matlaging.

*Kalv indrefilet og forkokte potetbåter.*

*Her er de 37 eskene med preppet måltid stablet utenfor hovedinngangen.*

37 esker med to porsjoner i hver ble levert. Hver porsjon besto av apetizere med fritert klippfiskbolle, bakkels med ørretkrem og butterdeig med spinat og feta. Gratinert tomat. Kalv indrefilet med sukkererter, grønn peppersaus og bakte potetbåter. Til dessert sjokoladefondant.

*Bilder jeg har fått fra deltagerne av julemiddagen. Det så ut til at de hadde forstått instruksjonen.*

Tilbakemeldingen har vært veldig positiv.

Ikke lag program om noe du kan – Fra dampradio til sosiale medier Del 14

Published 13. desember 2020

Ikke lag program om noe du kan – Fra dampradio til sosiale medier Del 14

Etter suksessen med engelskserien Start var man på jakt etter et nytt tema for voksenopplæringen i NRK Fjernsynet. Siden jeg hadde studert pedagogikk ved Universitet i Oslo, (ga meg etter Mellomfag), hadde jeg lyst på å lage et undervisningsopplegg om barns utvikling. Jeg hadde fått med meg forlag, brevskoler og studieforbund, så ledelsen i Opplysningsavdelingen ga meg grønt lys. Faglig ansvarlig var Dag Hallen og Oddbjørn Evenshaug, forfattere og forelesere ved Pedagogisk institutt.

Målet med serien var å vise barns utvikling. Ikke minst den naturlige variasjonen. Tittelen var rett og slett «Barnet». Målgruppen var foreldre og personer uten formell kompetanse, men som likevel jobbet med barn i ulike sammenhenger. Kort tid før prosjektet skulle starte, fikk vi vite at Barne- og Undomsavdelingen (BUA) hadde produsert og var klar til å sende sin egen serie om barn og barneoppdragelse.

Kalle Fürst hadde produsert serien hjemme hos seg selv, og med sin egen sønn. Serien fikk navnet «Mattis». Den handlet om hvordan man skulle takle oppdragerproblemer. Man viste situasjoner i hjemmet som ble kommentert av psykologene Åse Gruda Skar og Magne Raundalen.

Det ble et stort rabalder. I første omgang var det internt bråk fordi BUA hadde laget program rettet mot voksne. Men da begge seriene startet omtrent samtidig, fikk Mattis massiv støtte i pressen, mens Barnet ble sablet ned.

Jeg skjønte lenge ikke helt hva konflikten handlet om. Vel var Mattis godt produsert, og Barnet hadde sine feil, men det ga ingen mening til den massive forskjellsbehandlingen.

Det tok tid før jeg forsto at dette handlet om en dyp akademisk konflikt som toppet seg midt i 70 årene. Bakgrunnen var den såkalte positivismestriden, der tradisjonelle samfunnsvitere ble beskylt for ikke å ta tilstrekkelig hensyn til samfunnet rundt seg. Positivismen ble ansett som overtro på at vitenskapen alene hadde svar på det meste.

Serien ga også Nils Petter, vår eldste sønn, sin debut på TV. Her omgitt av moteriktige 70- tallsfarger.

Det Sosialpedagogiske Studiealternativet ble opprettet ved Universitetet i Oslo i 1974, nettopp som et resultat av positivismestriden på 1960-70 tallet. Og det var her Åse Gruda Skar og Magne Raundalen hørte til.

Men da det sto på, forsto jeg ikke at det i stor grad handlet om akademisk uenighet. Nei, jeg var sikker på at jeg hadde gjort en elendig jobb. Avdelingen var også usikre på hvordan de skulle takle dette, så jeg ble stående ganske alene. 25 år gammel gikk jeg derfor på en kraftig smell og ble sykemeldt i flere måneder.

I etterhånd ble det gjort undersøkelse blant dem som hadde fulgt Barnet som studieopplegg, og de var stort sett positive.

Magne Raundalen skrev kritisk om prosjektet Barnet, men aldri om fjernsynsprogrammene og meg. Kan det komme av at han satt barnevakt hos familien Mørland da vi bodde i Skien? Var det mine søsken og meg som hadde trigget hans interesse for barneoppdragelse? En del av de barnehistoriene han brukte som illustrasjon under Mattis serien, virket påfallende velkjent :-).

Så hva lærte jeg av dette? Ikke lag undervisningsprogram om noe du kan, eller noe du tror du kan. I arbeidet som undervisningsprodusent skal du være eleven/studenten i prosessen, ikke læreren.

Litt julemat

Published 8. desember 2020

Litt julemat

Det har gått en stund siden jeg la ut matoppskrift. Når vi nå er ferdig med julebordene her på Villa Karen, tenkte jeg å dele noen av rettene vi har hatt. Noe ordinært julebord med buffe med tradisjonell julemat har det ikke vært. I stedet en 7 retters med ingredienser som man forbinder med jula. F.eks en julepate, kalkunrulade med sviskesaus, «juletorsk» på potetmos med innpisket aioli og strødd med sort trøffel, og asiatisk ribbe på rotgrønnsaker inspirert av europamesteren Christian Andre.

Her er oppskriften på julepateen.

Julepate

Dette trenger du

4 dl daggammel loff bløtt i 5 dl kremfløte
300 gr svinespekk
300 gr kyllinglever
400 gr kalvekjøtt f.eks bog
500 gr svin nakkekotteletter
2 egg
4 sjalottløk, finhakket
6 hvitløkfedd, finhakket
16 gr salt
2 ts nykvernet pepper
1 ts timian
1 ts rosmarin
1 ts malt ingefær
½ ts malt nellik
1 dl calvados (evt konjakk)
Bacon
laurbærblader

Dette gjør du

Blank hvitløk og sjalottløk med smør i panne. Kjør svinespekk og kyllinglever fint i kjøkkenmaskin. Kjør kalv- og svinekjøtt grovere. Bland alt sammen.

Kle en brødform med bacon og 5- 6 laurbærblader. Sett stekeovnen på 170 grader.

Pateen er ferdig når kjernetemperaturen er 75 grader. Sett deretter pateen under press i minimum et døgn.

I bilde over har vi servert pateen med spiresalat, rognebærgele og tyttebær.

Butterdeig med feta og spinat

Dette er en av apetizerne vi serverer før første forrett.

Dette trenger du




4 plater butterdeig
2 dl frosne spinatblader tint og vannet presset ut, finhakket
150 gr fetaost
1 sjalottløk, finhakket
2 fedd hvitløk, finhakket.
1 egg
Salt og pepper

Dette gjør du

Bland ingrediensene til fyllet: spinat, sjalottløk, hvitløk og egg. Til slutt smuldrer du inne feta, og smaker til med salt og pepper.

Tin butterdeigen og kjevl ut så platene blir kvadratiske. Legg fyllet på kanten, pensle resten av platen med pisket egg og rull sammen.

Legg rullene i fryseren noen timer. Da blir rullene letter å skjære over. Skjær skiver med tykkelse ca 2 cm.

Legg på stekeplate og pensle over med egg og evt et dryss med Maldonssalt. Sett oven på 210 grader, og stek i ca 15 minutter til rullene har fått en pen farge.